Temenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Temenos (fra gresk for «å kutte») betegner et avgrenset område omkring et tempel. Det ble opprinnelig brukt om greske templer, men innen arkeologien brukes begrepet også om området rundt romerske templer.

Temenos var normalt avgrenset av en mur. Området var hellig grunn; det kan sammenlignes med vigslet grunn omgitt av en kirkegårdsmur. Årsaken til at man hadde et slikt område var ikke bare å skape en buffer mellom den vanlige verden og tempelet. Alteret var plassert utenfor greske templer, slik at man trengte et avgrenset område som omfattet dette for å hindre skjending av det.

Fredløse og etterlyste kunne i en del tilfeller få asyl innenfor temenos, fordi det ble ansett som en krenkelse mot guddommen å pågripe noen der. Dette var ikke noen absolutt regel, og det fortelles i klassisk litteratur om et tilfelle hvor en person la hendene på alteret og dermed påberopte seg asyl, noe som ble besvart med at hendene ble hugget av slik at man kunne ta med seg resten av personen. Dette ble riktignok av mange ansett som en skjendig handling.