Seismisk bølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
P-bølge og s-bølge fra en seismograf

En seismisk bølge er en bølge som beveger seg gjennom Jorden, oftest forårsaket av et tektonisk jordskjelv, noen ganger av en eksplosjon. Seismiske bølger skapes også kontinuerlig av bølger i havet og vind. Seismiske bølger studeres av seismologer. De måles med et instrument kalt seismograf, som tar opp avlesningene fra seismometer eller geofon. For seismiske studier av oljereservoarer, kan hydrofoner gi ytterligere informasjon.

Typer av bølger[rediger | rediger kilde]

Det finnes i hovedsak to typer seismiske bølger; rombølger og overflatebølger. Flere typer eksisterer, men har mindre viktighet. Rombølger og overflatebølger deles igjen opp i undertyper.

Rombølger[rediger | rediger kilde]

Rombølger er tredimensjonale bølger som beveger seg gjennom Jordens indre. Rombølgene deles opp i primære og sekundære. Disse kalles p-bølger (trykkbølger) og s-bølger (også kalt skjærbølger). P-bølgene beveger seg ca. 330 m/s i luft, 1450 m/s i vann og rundt 5000 m/s i granitt, mens s-bølgene har en hastighet på rundt 60 % av p-bølgene. S-bølger kan ikke forekomme i gasser eller væsker.

Overflatebølger[rediger | rediger kilde]

Overflatebølger beveger seg i to dimensjoner; langs jordoverflaten. Disse deles opp i Rayleigh-bølger og Love-bølger. Rayleigh-bølgene ligner de bølgene man kan se på vann. De går vesentlig saktere enn rombølgene, med rundt 70 % av s-bølgenes hastighet. Ved Love-bølger beveger overflaten seg på tvers av bølgeretningen, noe som kan få overflaten til å slå sprekker. Disse går fortere enn Rayleigh-bølgene, og har rundt 90 % av s-bølgenes hastighet.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.