Krigsdekorasjonsrådet
Krigsdekorasjonsrådet er navnet på ulike norske offentlige utvalg som har fungert som rådgivere i spørsmål knyttet til dekorering av militære og sivile med norske krigsmedaljer for innsats under andre verdenskrig.
Krigsdekorasjonsrådet av 1945[rediger | rediger kilde]
Arbeidet med innstilling til krigsdekorasjoner ble fra november 1940 samordnet av Krigsdekorasjonskanselliet, som sorterte under Forsvarsdepartementet.[1] Dette var virksomt i London og besto av to til fire medlemmer. I 1945 ble arbeidet med vurdering av tildelinger overtatt av Krigsdekorasjonsrådet. Dette rådet ble også omtalt som Krigsdekorasjonsutvalget.[2] Krigsdekorasjonsrådet behandlet spørsmål om tildeling av norske krigsmedaljer og avga innstilling om dekorering av enkeltpersoner til regjeringen.[3] Tildeling av krigsdekorasjoner holdt opp i 1951, men rådet var i funksjon til 1956.
Krigsdekorasjonsrådet av 1986[rediger | rediger kilde]
Krigsdekorasjonsrådet ble igjen oppnevnt av kongen i statsråd 24. oktober 1986, som et offentlig nedsatt utvalg under Forsvarsdepartementet.[4] Rådet hadde i oppgave å vurdere forslag til dekorering av norske krigsseilere.[5] Nedsettelsen av utvalget var en følge av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildeling av norske krigsmedaljer ble innstilt i 1951.
Rådet var sammensatt av representanter fra Direktoratet for sjømenn og Norges Krigsseilerforbund, sammen med to sjømilitære offiserer og med tidligere stortingsrepresentant Geirmund Ihle som leder. Øvrige medlemmer var Arne Flåtrud fra Direktoratet for sjømenn, kansellisjef Kjell Hansen, kommandør Øivind Schau, kommandørkaptein Roald Henry Christensen og Arne Mathiesen fra Norges Krigsseilerforbund.
Saken om dekorering av krigsseilere medførte gjennomgang, i samarbeid med Direktoratet for sjømenn, av over 12 000 personellmapper. Utfallet ble tildeling av Haakon VIIs Frihetskors, Krigsmedaljen, St. Olavsmedaljen med ekegren og Haakon VIIs Frihetsmedalje.[6] Det ble foretatt dekorering av gjenlevende krigsseilere og foretatt tildelinger post mortem. Særlig fant det sted omfattende tildeling av Krigsmedaljen og Haakon VIIs Frihetsmedalje. Regjeringen besluttet at krigsseilere med minst 54 måneders fartstid under krigen skulle tildeles Haakon VIIs Frihetsmedalje. For Krigsmedaljen ble grensen satt til 18 måneders fartstid i faresonen eller fortsatt tjeneste etter krigsforlis. I tiden fra desember 1979 til august 1987 ble 10 755 personer tildelt Krigsmedaljen.[7] Krigsdekorasjonsrådet kunne også gi råd om innstilling til Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, men det ble ikke foretatt nye tildelinger.
Krigsdekorasjonsrådet av 1991[rediger | rediger kilde]
I statsråd 20. desember 1991 ble Krigsdekorasjonsrådet av 1986 formelt nedlagt og erstattet av et nytt rådgivende utvalg med samme navn.[8] Utvalget sorterte under Forsvarsdepartementet og skulle gi departementet råd om dekorering for krigsinnsats, denne gang uten avgrensning til krigsseilerne. Geirmund Ihle ble utnevnt til leder også for dette rådet. Øvrige medlemmer var Arne Mathisen, som var formann i Norges krigsseilerforbund] pensjonert underdirektør Reidar Volden og pensjonert kontreadmiral Baard Helle, formann i Forsvarets overkommandos medaljeråd. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble i 2003 vedtatt nedlagt med virkning fra 2005, som et ledd i sanering av antallet offentlige utvalg.[9] Det synes imidlertid tidvis å ha fortsatt å fungere. Krigsdekorasjonsrådet av 1991 ble igjen nedlagt ved vedtak i statsråd 10. desember 2010.[10] I stedet er det opprettet et Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Forsvarsdepartementet 1940–1945», Arkivverket.
- ^ «Kommisjoner og utvalg 1894–1946», Arkivverket.
- ^ Se statsråd Jens Chr. Hauges forklaring i Odelstinget, 29. juni 1950: «Forhandlinger i Odelstinget nr. 33, 1950. 29. juni – Regjeringsprotokollene for 1949», Stortingstidende 1950. Forhandlinger i Odelstinget, s. 260.
- ^ «Offisielt», NTB-tekst, 24. oktober 1986.
- ^ «Regjeringen oppnevner Krigsdekorasjonsråd», NTB-tekst, 24. oktober 1986; «Krigsseilere kan igjen dekoreres», Aftenposten, 27. oktober 1986, s. 14.
- ^ «Frihetsmedalje til krigsseilere», Aftenposten, 25. januar 1988, s. 14; «Kongen takket krigsseilerne for innsatsen», NTB-tekst, 31. mai 1988; «Krigsseilere hedret for sin store innsats», Aftenposten, 1. juni 1988, s. 38.
- ^ Norges statskalender 1988, 116. årgang, Oslo: Universitetsforlaget, 1988, s. 564.
- ^ «Offisielt fra statsråd», NTB-tekst, 20. desember 1991.
- ^ Kjetil Malkenes Hovland: «Ryddar i byråkratiet», NRK, 8. september 2003.
- ^ «Offisielt frå statsrådet 10. desember 2010», regjeringen.no.
- ^ «Medaljer for spesiell innsats», Forsvarsdepartementet, 10. desember 2010.