Gutasagaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En av Gotlands mange runesteiner, som muligens gjenforteller Hvitstjernes tre slanger.

Gutasagaen er en svensk «saga». Gutasagaen er det populære navnet på Gotlands gamle krønike. Gutarne er Gotlendingernes gamle navn på seg selv. Gutasagaen omhandler Gutarnes eldste historie, fra mytene og fram til faktiske hendelser som kristendommens inntog på Gotland. Sagaen er skrevet på forngutnisk, et eget språk som norsk eller svensk. Olav den hellige fra Norge er en betydelig hendelse i fortellingen.

Krønike[rediger | rediger kilde]

Gutasagaen er i seg selv et statsrettslig dokument som så sent som i 1449 ble påberopt av gutaerne som en motivering til hvorfor de skulle følge den svenske kongen i forsøket på å styrte innehaveren av Visborgs festning. Da ble teksten forøvrig henvist til som en krønike. Fra og med 1800-tallet begynte man å henvise til dagens populære navn.

Tidsbestemmelse[rediger | rediger kilde]

De åtte håndsskriftsidene som avslutter Gutalovens eldste utgave er fra midten av 1300-tallet, men den stammer sannsynligvis tilbake til tiden før 1285 og som igjen ble videreført fra en eldre muntlig tradisjon. Noen forskere vil datere nedskrivningen til rundt 1220. Det er, for sammenligningens skyld, omtrent samtidig som Snorre Sturlasson (11791241) skrev sine sagaer på Island. På denne tiden var Visby Østersjøens mest besøkte havn og den største og mest betydningsfulle byen i Østersjøområdet.

Fortellingen ble skrevet på forngutnisk og de første ordene lyder slik:

Gutland hitti fyrsti maþr þan sum þieluar hit. þa war gutland so eluist at þet daghum sanc Oc natum war uppj. En þann maþr quam fyrsti eldi a land Oc siþan sanc þet aldri.

Den finnes bevart i en eneste pergamentshåndskrift som ble gjenfunnet i 1690 og det sies noe senere at den ble «funnet i en kirke på landet blant urensligheter som en kastet gjenstand». Gutasagaen utgjør et tillegg til loven og følger umiddelbart etter den. Utover å ha en sagalignende innledning er den i hovedsak en historisk utredning om Gotlands statsrettslige og kirkelige stilling.

Gutasagaen slik den leses i dag er originalteksten slik den ble utgitt i Svenska landskapslagar, Skånelagen och Gutalagen, Holmbäck-Wessén 1943.

Handling[rediger | rediger kilde]

Fortellingen starter med den mytiske fortellingen om Tjelvar som er den første beboeren på Gotland; den førhistoriske utvandringen på grunn av overbefolkning og sult; hvordan de ga seg inn under Sveakongen frivillig; om hærferder; og om da Olav Haraldsson fra Norge, bedre kjent som Olav den hellige, besøkte øya og er siden blitt regnet som Gotlands beskytter. I enkel krønikeform forteller den om da Gotland ble kristnet og byggingen av de første kirkene og til slutt da øya ble tilsluttet Linköpings stift.

Gutasagaen har en viss verdi som historisk kilde. Dens opplysninger Allhelgenerkirken i Vi, nåværende Visby, er blitt bekreftet av arkeologiske utgravninger på 1980-tallet.

Mytisk begynnelse[rediger | rediger kilde]

Gutasagaens første kapittel, selv om sagaen opprinnelig ikke hadde en kapittelinndeling, utgjør den mest mytiske delen og utgjør en sagntradisjon av svært høy alder. Lignende sagn finnes også i andre germanske områder. Sagaen starter slik:

Gotland ble først funnet av en mann som het Tjalver. Da var Gotland så fortrollet at det om dagene sank og om nettene sto oppe. Men denne mannen bar først ild til landet og siden sank det aldri.
Denne Tjalvar hadde en sønn som Havde og Havdes hustru het Hvitstjerne. Disse to var de første som bodde på Gotland. Første natten de sov sammen drømte hun en drøm. Det var som om tre ormer var slynget sammen om hennes barm, og syntes for henne som om de krøp ut av barmen hennes. Denne drømmen fortalte hun for Havde, sin mann. Han tydet den slik
Alt er bundet i ringer
Bebygget land skal dette være
Og vi skal få tre sønner.
De ga ham navn før de var født:
Gute skal eie Gotland
Graip skal den andre hete
Og Gunnfjaun den tredje.
De delte siden Gotland i tre deler, slik at Graip, den eldste fikk den nordligste tredelingen, Gute den midterste og Gunnfjaun, den yngste, den sydligste.
Fra disse tre øket siden folket på Gotland så mye under en lang tid at landet kunne ikke fø dem alle...

De øvrige fortellingene[rediger | rediger kilde]

Sagaen forteller videre om utvandringen via Trosborgen, Fårö og Dagö inntil de kommer til Hellas, og det er en lokal variant av et populær sagnmotiv.

Andre kapittel omhandler Gotlands innlemmelse innenfor Sveariket. Mot 60 mark sølv fikk gotlendingene handel- og tollfrihet i Sveariket samt løfte om beskyttelse og hjelp ved behov. Ifølge Snorre Sturlasson ble Gotland før 900-tallet angrepet av et norsk hærtog, noe som kan ha framskyndet denne avgjørelsen.

På S:t Olafsholm på Gotland står det i dag et enkelt kors til minne om Olav den hellige. I bakgrunnen vindmøller.

Tredje kapittel omhandler Olav den helliges besøk på Gotland. Dette skal ha skjedd da kongen flyktet fra Norge i 1029 og til sin svoger, den 25 år eldre kong Jaroslav den vise i Russland. I følge Snorre Sturlasson hadde en tidligere norske konge, Olav Tryggvason, vært på sydlige Gotland og herjet, men når Olav Haraldsson går i land på nordlige delen går det fredelig for seg. I tradisjonen har han fått hovedrollen for kristningen av øya. Beboerne og kongen utveksler gaver og siden fikk Olav status som vernehelgen for Gotland, og hver eneste av de mange kirkene der hadde et olavsalter. Den dag i dag står et kors og et lite kapell på det sted hvor han gikk i land, nevnt som Åkergarn i Hellvi, en havn den gang, og som nå heter S:t Olafsholm.

Gotlands kristning utdypes i kapittelet deretter. En del av beboerne verget seg mot fremmede guder og brente kirkene ned: «Der bygde han en annen kirke. Denne kirken ville landet også brenne. Da gikk han selv opp på kirken og sa ‘Vil dere brenne den, da skal dere brenne meg med denne kirken.’ Det er denne kirken som er gjenfunnet.»

To versjoner[rediger | rediger kilde]

Gutasagaen finns i to versjoner. Den første versjonen er den tradisjonelle som er nevnt overfor. Den andre versjonen er sognepresten Hans Nielsson Strelows Cronica Guthilandorum som ble utgitt på dansk i København i 1633. Det er en av Nordens eldste landskapskrønikier, inneholder rikt kildemateriale, også fra mange dokumenter som siden har gått tapt, og har flere troverdige opplysninger.

I denne boken finnes en annen og mer omfattende utgave av Gutasagaen. Her fortelles det også en helt annen versjon om kong Olav den helliges landgang på Gotland:

Olav smyger seg i land fra skipet sitt som hadde lagt til en klippe. Forkledd gir kongen seg ut for å spionere på innbyggerne og merker snart at han har mange meningsfeller på øya. Det setter mot i ham og på Laikarhajd i Lärbro møter han og hans menn en nordgotisk hær under ledning av høvdingen Dacker. Når Olav ser den skrekkinnjagende hæren av hedninger faller han på kne ved en stein og ber om Guds hjelp. Da inntreffer det merkelige at både hans knær som hans albuer synker ned i steinen slik at merkene etter dem finnes den dag i dag. Bønnen hjelper og hæren beseires i et veldig slag. Olav begynner deretter å brenne og plyndre rundt om på Gotland inntil innbyggerne lover at de alle skal bli kristne...

Til sammenligning er Snorre Sturlasson langt mer ordknapp i Olav den helliges saga:

«Kong Olav seilte til Gotland samme høsten og ville herje der. Men gotlendingene samlet seg og sendte bud til kongen og bød ham skatt av landet ; det tok kongen imot og fikk skatten, og ble der vinteren over.»

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gutasagaen, Gotlands Fornsals förlag, Visby 2000

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]