Gunvor Hofmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunvor Hofmo
Født 30. juni 1921
Oslo
Død 14. oktober 1995 (74 år)
Oslo
Yrke Lyriker
Debut Jeg vil hjem til menneskene 1946
Nettsted Gyldendals side om Hofmo

Gunvor Hofmo (født 30. juni 1921 i Oslo, død 14. oktober 1995 i Oslo) var en norsk lyriker. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gunvor Hofmo vokste opp i Oslo sammen med sine foreldre og to søsken.[2] Etter hun fikk stipender reiste hun en del, hovedsaklig til Frankrike hvor hun oppholdt seg i Paris og Bretagne i syv måneder i 1950.[3] Noen år tidligere ble den jødiske flyktningen Ruth Maier, Hofmos venninne, i 1942 deportert og drept i Auschwitz. Dette var kanskje den enkeltepisoden som i særlig grad skulle føre til at Hofmo senere fikk store psykiske problemer. I perioden 19541975 var hun flere ganger innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus.[4] I hennes senere dikt er krigens lidelser, sorgen over den tapte, skyldfølelsen og sykehustilværelsen tilbakevendende temaer. I 1947 møtte Hofmo lyrikeren Astrid Tollefsen. De to ble etterhvert samboere, og var som åpent lesbiske bemerkelsesverdige kvinner for sin tid.

Jan Erik Vold har karakterisert Gunvor Hofmo som en av Norges fremste lyrikere, og han gav i 2000 ut en biografi om henne under navnet Mørkets sangerske. Jan Erik Vold var også redaktør for Hofmos Etterlatte dikt og Jeg glemmer ingen. Hofmos psykiske sykdom har vært omtalt i psykiateren Nils Retterstøls bok Store tanker, urolige sinn, og i psykiaters Arne Thorvik sitt lengre essay Stjernene og barndommen: om det vitale hos Gunvor Hofmo.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Jeg vil hjem til menneskene – (1946)
  • Fra en annen virkelighet – (1948)
  • Blinde nattergaler – (1951)
  • I en våkenatt – (1954)
  • Testamente til en evighet – (1955)
  • Treklang – dikt i utvalg (1963) (sammen med Astrid Hjertenæs Andersen og Astrid Tollefsen)
  • Gjest på jorden – (1971)
  • November – (1972)
  • Veisperringer – (1973)
  • Mellomspill – (1974)
  • Hva fanger natten – (1976)
  • Det er sent – (1978)
  • Nå har hendene rørt meg – (1981)
  • Gi meg til berget – (1984)
  • Stjernene og barndommen – (1986)
  • Nabot – (1987)
  • Ord til bilder – (1989)
  • Fuglen – (1990)
  • Epilog – (1994)
  • Samlede dikt – dikt i samling (1996)
  • Etterlatte dikt – dikt (1997)
  • Jeg glemmer ingen – dikt (1999) (illustrert med akvareller av Ruth Maier)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Egil Rasmussen
og Hans Henrik Holm 
Vinner av Gyldendals legat
Neste mottaker:
 Jakob Sande
og Mikkjel Fønhus 
Forrige mottaker:
 Hans Børli 
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
 Paal Brekke 
Forrige mottaker:
 Tor Edvin Dahl 
Vinner av Gyldendals legat
delt med Emil Boyson,
Nils Johan Rud, Bergljot Hobæk Haff
og Tor Åge Bringsværd

Neste mottaker:
 Pål Sundvor 
Forrige mottaker:
 Paal Brekke 
Norsk vinner av Doblougprisen
Neste mottaker:
 Marie Takvam 
Forrige mottaker:
 Richard Herrmann 
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris
Neste mottaker:
 Erik Fosnes Hansen