Gunichi Mikawa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunichi Mikawa under andre verdenskrig.

Gunichi Mikawa (三川军一 Mikawa Gun'ichi), født 29. august 1888, død 25. februar 1981, var en japansk viseadmiral i den keiserlige japanske flåte under andre verdenskrig.

Mikawa hadde kommandoen over en styrke bestående av tunge kryssere, som slo den amerikanske og den australske flåten i slaget ved Savo Island i Ironbottom Sound om natten mellom 8. og 9. august 1942. Under slaget senket krysserne under hans kommando tre amerikanske kryssere, samt den tunge australske krysseren HMAS Canberra. Mikawas mistet ingen skip i selve slaget, men den tunge krysseren Kako ble senket av en amerikansk USS S-44 u-båt på vei tilbake til basen ved RabaulNew Britain. Hans senere karriere ble imidlertid en blandet suksess, og han ble overført til mindre betydningsfulle poster etter tapet av en troppekonvoi på vei til Ny-Guinea.

Mikawa overlevde krigen, og trakk seg tilbake til Japan, hvor han i 1981 døde i en alder av 92 år.

Tidlige karriere[rediger | rediger kilde]

Mikawa ble født i prefekturet Hiroshima. Han besto i 1910 i det 38. kullet i det japanske imperiets flåteakademi, som den tredje beste i sitt kull. Etter å ha tjenestegjort på krysserne Asama og Soya, samt på slagskipene Satsuma og Kongō, gikk han ved flåtens torpedo- og artilleriskoler 1913-14. Ved utgangen av 1914 gikk han ombord på krysseren Aso for å tjenestegjøre under første verdenskrig, herunder en reide til Kina. Dette ble etterfulgt av tjeneste på destroyeren Sugi og transportskipet Seito, samt studier ved det japanske flåteakademiet.

I 1919-20 var kapteinløytnant tilknyttet den japanske delegasjonen ved Versaillekonferansen i Frankrike.[1]

I 1920-årene tjenestegjorde Mikawa som førstestyrmann på en rekke skip, blant disse slagskipet Haruna og krysserne Tatsuta, Ikoma og Aso. Han ble etterfølgende instruktør ved flåteakademiets torpedoskole, og bekledde flere andre godt synlige poster. Ved slutten av tiåret var kommandørkaptein Mikawa medlem av Japans delegasjon til flåtekonferansen i London , og ble kort tid senere flåteattaché i Paris. Etter å ha blitt forfremmet til kommandør, vendte han ved utgangen av 1930 tilbake til Japan for å bekle administrative oppgaver og treningsoppdrag.

Mikawa hadde kommandoen på de tunge krysserne Aoba og Chōkai, samt slagskipet Kirishima på midten av 1930-årene.[1] Mikawa ble forfremmet til kontreadmiral 1. desember 1936.

Fra 1. desember 1936 til 15. november 1937 var han stabssjef for 2. flåte i den keiserlige japanske flåten.[2] Mikawa tjenestegjorde ved flåtens generalstab og overkommandoen fra 1937 til 1939, og vendte deretter til sjøss igjen for å lede en rekke eskadrer, først kryssere, og senere slagskip. Han ble forfremmet til viseadmiral 15. november 1940.[3]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da angrepet på Pearl Harbor fant sted, hadde Mikawa kommandoen over 3. slagskipsdivisjon. Han kommanderte personlig den første seksjonen av divisjonen som en del av en avskjermingsstyrke som tok del i angrepet, mens de resterende slagskipene ble sendt i retning sørover for å dekke japanske landgangstropper i Malaya. Mikawa ledet likeledes fra fronten i angrepet i Indiahavet og i slaget ved Midway.

Fra 14. juli 1942 til 1. april 1943 hadde Mikawa kommandoen over den nye 8. flåte i det sørlige Stillehavet, med baser fra fortrinnsvis Rabaul på New Britain og KaviengNew Ireland. Gjennom denne perioden hadde han kommandoen over de japanske flåtestyrkene involvert i slaget om Guadalcanal og felttoget på Salomonøyene. Natten mellom 8. og 9. august beseiret en styrke tunge kryssere, samt en destroyer, under kommando av Mikawa amerikanske og australske eskadre i slaget ved Savo Island i Ironbottom Sound utenfor Guadalcanal.

Mikawa fikk imidlertid kritikk fra overordnede for ikke aggressivt å ha fulgt opp seieren. Han kunne ha vendt mot sør og angrepet en konvoi av ubevæpnede amerikanske lasteskip, som lå for anker og ventet på daggry og mulighet for å fortsette å losse ammunisjon og forsyninger til 1. marinedivisjon, som hadde gått i land på Guadalcanal 8. august. I stedet hadde Mikawa besluttet å vende nordover i sikkerhet i basen ved Rabaul. Det eneste av Mikawas skip som ble senket eller skadd, var en av hans kryssere, som ble torpedert og senket av en amerikansk u-båt av typen S-44 på retur til Rabaul.

Natten mellom 13. og 14. november ledet Mikawa en kryssereskadre, som sto for kraftig bombardement av den for USA viktige flybasen Henderson Field på Guadalcanal under slaget ved Guadalcanal. Gjennom hele slaget hadde Tanaka kommandoen over «Tokyo Express», hvor krigsskip fraktet forsterkninger og forsyninger til de japanske enhetene på Guadalcanal. Men Tanakas forsøk på ilandsetting av japanske forsterkninger til basen Lae på Ny Guinea ble en katastrofe for japanerne i slaget i Bismarkhavet, som sto mellom japanske skip og landbaserte amerikanske og australske fly.

Mikawa ble tvunget til å ta ansvaret for tapet av de fleste av Salomonøyene, og ble sendt til områder lengre bak, som Filippinene. Admiral Mikawa hadde også uttalt til flåtens overkommando at å kjempe mot amerikanerne på Salomonøyene i realiteten ikke var annet enn å kaste soldater, matroser, piloter og skip i et «sort hull». Mikawa hadde nok rett i uttalelsen, men nådde ikke opp hos overordnede i flåte og hær.

Mikawa tjenestegjorde hos flåtens generalstab og på andre poster på land mellom april og september 1943. Fra 3. september 1943 til 8. juni 1944 hadde Mikawa kommandoen over 2. sydlige ekspedisjonsflåte fra Filippinene. Etter dette hadde han kommandoen over den meget beskjedne 13. luftflåte, også dette på Filippinene.[4] På dette tidspunktet var det rimelig klart at Japan kom til å tape krigen. Etter slaget ved Leytebukten oktiber 1944, som i praksis eliminerte Japans marine kapasitet, ble Mikawa overført til tjeneste på land. Mikawa trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste i flåten mai 1945.[1]

Etter krigen levde Mikawa et langt og tilbaketrukket liv i Japan, hvor han døde i en alder av 92 i 1981.

Mikawa og Long Lance-torpedoen ble minnet i 1992 på et frimerke fra Marshalløyene. Mikawa opptrådte som person i den amerikansk-japanske filmen Tora! Tora! Tora! fra 1970, hvor han spilles av den japanske skuespilleren Fujio Suga.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • D'Albas, Andrieu (1965). Death of a Navy: Japanese Naval Action in World War II. Devin-Adair Pub. ISBN 081595302X. 
  • Dull, Paul S. (1978). A Battle History of the Imperial Japanese Navy, 1941-1945. Naval Institute Press. ISBN 0-87021-097-1. 
  • Frank, Richard B. (1990). Guadalcanal : The Definitive Account of the Landmark Battle. New York: Penguin Group. ISBN 0-14-016561-4. 
  • Lacroix, Eric; Linton Wells (1997). Japanese Cruisers of the Pacific War. Naval Institute Press. ISBN 0870213113. 
  • Loxton, Bruce; Chris Coulthard-Clark (1997). The Shame of Savo: Anatomy of a Naval Disaster. Australia: Allen & Unwin Pty Ltd. ISBN 1-86448-286-9. 
  • Morison, Samuel Eliot (1958). The Struggle for Guadalcanal, August 1942 – February 1943, vol. 5 of History of United States Naval Operations in World War II. Boston: Little, Brown and Company. ISBN 0-316-58305-7. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]