Giovanni Muzi
| Giovanni Muzi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. jan. 1772[1][2] Roma | ||
| Død | 1849[3][4][5][6] Spoleto | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1794–), katolsk biskop (1823–) | ||
| Embete |
| ||
Giovanni Alessandro Muzi (født 1. januar 1772 i Roma, død 30. november 1849 i Spoleto i Kirkestaten) var en italiensk katolsk geistlig og biskop av Città di Castello i Kirkestaten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Giovanni Muzi kom fra enkle kår og var sønn av en kusk, Giovanni Cosimo Muzi som stammet fra Otricoli i Umbria, og hans hustru Maria Antonia Sabbatini. Familiens bosted i Roma var på Via delle Carrozze i sognet San Lorenzo in Lucina.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 20. desember 1794 av kardinalbiskopen av Sabina, Andrea Corsini. Fra Collegio Romano ble han 13. september 1795 promovert til Doctor theologiae. Deretter var han lektor for filosofi og teologi, først ved seminaret i Magliano Sabina i 1797. Antagelig forble han der til seminaret stengte, som var bare ett år etter. Så er det uklart hva han gjorde; på ett eller annet tidspunkt var han imidlertid tilbake i Roma. Der underviste han ved Arciginnasio, universitetet La Sapienza.
Det pavelige diplomati: I desember 1815 inntrådte han som consultor i den romerske kurie, tilknyttet kongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender. Det er ikke klart hvordan han således kom inn i det pavelige diplomati, ettersom denne karriere var generelt reservert til dem som hadde blitt utdannet til det ved Accademia dei Nobili Ecclesiastici, et akademi for unge menn fra aristokratiske familier.
Fra 1818 til 1823 var han uditore hos den apostoliske nuntius i Wien, erkebiskop Paolo Leardi, og det er også bemerkelsesverdig idet det var en av de aller viktigste nuntiaturer overhodet. Dette var årene rett etter Wienerkongressen, i et klima med intense diplomatiske interaksjoner nettopp i den østerrikske hovedstad, med minister og greve Metternich som sentral aktør.
Han oppviste gode diplomatiske talenter og var i stand til å lede nuntiaturet med balanse og visdom da nuntien selv forlot Wien for mellom februar og august 1819 å ledsage keiser Frans I på hans reise i Italia. Statssekretær kardinal Ercole Consalvi anerkjente hans dyktighet og doterte ham med et stipend på 80 scudi.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Kardinal Consalvi hadde ham i tankene for en nytt og delikat oppdrag, som krevde at han ble bispeviet. Tilbake i Roma ble Giovanni Muzi den 16. mai 1823 utnevnt til titularerkebiskop av Philippi. Han ble bispeviet den 25. mai samme år av biskopen av Ancona e Numana Giovanni Francesco kardinal Falzacappa; medkonsekrerende var erkebiskop Carlo Zen og biskop Gregorio Muccioli.
I mars 1823 ble han utnevnt til apostolisk vikar i Chile med kirkelig jurisdiksjon i de andre territorier i spansk Amerika som hadde gått til opprør mot hjemlandet og hadde etablert selvstendige republikker. Den 28. juni 1823 ble han utsendt som dette til Chile, og han ble da ledsaget av den unge kanoniker fader Giovanni Mastai Ferretti, som senere skulle bli pave Pius IX, og presten Giuseppe Sallusti. Hans mandat bragte ham rundt på omfattende rreiser i store deler av Sør-Amerika.
Italia[rediger | rediger kilde]
Etter tjenesten i Chile og Sør-Amerika og vel tilbake i Europa ble han overført til bispestolen i Città di Castello. Der grunnla han søsterordenen Figlie della misericordia, for sykepleien av trengende, og for foreldreløse og hittebarn. Det var et pavelig institutt, og tilknyttet det katolske hospitalet i byen.
Han døde i 1849 under et bispemøte i Spoleto, etter et 24 år lang tid som biskop.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Memorie ecclesiastiche e civili della diocesi di Città di Castello, con dissertazione preliminare sull’antichità ed antiche denominazioni di detta città. 7 Bde., Città di Castello 1842–1844.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giovanni Francesco Falzacappa (1767-1840) *1819
- Biskop Giovanni Muzi (1772-1849) *1823[7]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Maria Lupi: «MUZI, Giovanni», i Dizionario biografico degli italiani, vol. 77, Roma, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 2012.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Philippe Bountry. Officiers subalternes de la curie et consulteurs des congrégations romaines en fonctions sous la restauration (1814–1846) (notes brèves). Rom: École française de Rome.
- Maria Lupi: «MUZI, Giovanni», i Dizionario biografico degli italiani, vol. 77, Roma, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 2012.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 115, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID muzi[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.sbn.it, besøkt 24. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Unione Romana Biblioteche Scientifiche, Unione Romana Biblioteche Scientifiche-ID 40180, oppført som Giovanni vesc. di Città di Castello Muzi[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/148992[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Angelicum ID 87145[Hentet fra Wikidata]
- ^ muzi, lest 26. februar 2022