Giovanni Francesco Falzacappa
| Giovanni Francesco Falzacappa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. apr. 1767 Tarquinia | ||
| Død | 18. nov. 1840 (73 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1799–), erkebiskop, katolsk biskop (1819–) | ||
| Embete |
| ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Giovanni Francesco Falzacappa (født 7. april 1767 i Corneto i Italia, død 18. november 1840 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet den romerske kurie. Under napoleonskrigene ble han deportert til Frankrike (1808–1814).
Han var erkebiskop av Ancona 1823–1824, og var deretter igjen tilknyttet Den romerske kurie.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius VII i mars 1823.
Han deltok ved konklavet 1823 som valgte kardinal Annibale della Genga til pave Leo XII, og tilhørte da den pro-østerrikske zelantifraksjonen som fikk stemt frem denne.
Han deltok senere ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giovanni Francesco Falzacappa (1767-1840) *1819[1]