Gestaltpsykologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gestaltpsykologi er en retning innen psykologien som legger vekt på den betydning helheten har for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, og for menneskets funksjon. I psykologisk forstand er helheten noe annet og noe mer enn summen av enkelte deler. Gestaltpsykologiene la med utgangspunkt i persepsjon vekt på at mentale fenomener ikke forstås som en sum av enheter, men som organiserte helheter med egen struktur og form. Gestaltpsykologien ble grunnlagt i 1912 av tyskeren Max Wertheimer (1880–1943).
Det tyske ordet ”gestalt” kan oversettes med «figur, skikkelse, utseende, form, helhet eller meningsfullt hele».