Gerhard Boldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gerhard Boldt (født 24. januar 1918 i Lübeck, død 10. mai 1981) var en tysk offiser under andre verdenskrig som huskes særlig for den tiden han tilbrakte i Førerbunkeren i aprildagene 1945 og hans nedtegnelser fra denne tiden.

Boldt hadde som en ung kavalerioffiser tjenestegjort ved Østfronten, men mot slutten av krigen tjenestegjorde han ved Reinhard Gehlens militære etterretningsstab og ble stasjonert i førerbunkeren. Boldt rapporterte til general Hans Krebs og deltok i den daglige etterretningsbriefingen av Adolf Hitler, øvrige generaler og Hitlers nærmeste rådgivere, særlig Martin Bormann, Hermann Göring og Joseph Goebbels. Slik kunne Boldt på nært hold følge hvordan den øverste ledelsen i Tyskland opplevde og håndterte slaget om Berlin. Etter krigen ga han ut disse observasjonene hvor han beskrev atmosfæren, først i det delvis ødelagte Rikskanselliet, dernest i den klaustrofobiske bunkeren. I disse skildringene beskrev han hele det nasjonalsosialistiske styrets undergang.

De siste dagene arbeidet han som assistent for major Bernd Freytag von Loringhoven, de forsøkte i fellesskap å sette sammen etterretningsrapporter basert på BBC-nyheter og telefonsamtaler til adresser i Berlin de antok russerne var i nærheten av. Den 29. april flyktet de sammen med oberstløytnant Rudolf Weiss til britisk-kontrollert område, der han ble internert som krigsfange.

Etter krigen ga han ut boken Hitler's Last Days: An Eye-Witness Account. Denne boken lå til grunn for filmen Hitler: The Last Ten Days fra 1973 med Alec Guinness i hovedrollen som Hitler, og Boldt er en av manusforfatterne til filmen.