Gisors
| Gisors | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Gisors | |||
|
| |||
| Land |  Frankrike | ||
| Region | Normandie | ||
| Departement | Eure | ||
| Arrondissement | Les Andelys | ||
| Kanton | Gisors | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 27140 | ||
| Areal | 16,67 km²[1] | ||
| Befolkning | 11 919[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 715 innb./km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | 142 47 | ||
| Høyde o.h. | 74 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Maire | Marcel Larmanou (2008–2014) | ||
 Gisors 49°16′50″N 1°46′35″Ø | |||
.svg)
Gisors er en kommune i departementet Eure i regionen Normandie nord i Frankrike. Gisors ligger 62.9 km nordvest fra Paris’ sentrum. Sammen med nabokommunene Trie-Château og Trie-la-Ville danner det et urbant område som består av 12 669 innbyggere (pr. 1999). I gallisk-romersk tid bar byen navnet Gisoritum.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Gisors ligger i den normanniske regionen Vexin, på grensen mot franske Vexin, hvor elvene Epte, Troesne og Réveillon løper sammen.
Transport[rediger | rediger kilde]
Gisors er tilknyttet stasjonen Gisors – Embranchement på jernbanenettet Transilien Paris – Saint-Lazare, forstadsjernbanen og de regionale jernbanetog.
Historie[rediger | rediger kilde]
På grunn av byens strategiske beliggenhet på grensen mellom hertugdømmet Normandie og kongeriket Frankrike begynte byen å vokse fra 1066. Også på grunn av sin plassering har byen spilt en stor rolle som vertssted for signering av flere fredstraktater mellom Frankrike og England på 1100-tallet: 1113, 1180 og 1188. Den 13. januar 1188 bestemte Filip II August, Henrik II av England og greven av Flandern å skille soldatene etter farge. Korsets gull, den røde farge ble gitt til Frankrike, sølv (hvit) til England og grønn ble flamsk. Den 28. september 1198 var det et slag mellom kong Rikard Løvehjerte av England og den franske kong Filip II August på et felt mellom Gisors og Courcelles.
Gisors ble et økonomisk og kommersielt sentrum på 1100- og 1200-tallet. Filip II August erobret byen tidlig på 1200-tallet, og opprettet en festning med domstol og fengsel. På samme tid kommer det også en infrastruktur med vaskeri, sykehus og en ny kirke.
I 1742 ble Gisors et hertugdømme, og den 4. september 1792 ble hertugen av La Rochefoucauld. Han var det eneste offeret for septembermassakrene i byen. På 1800-tallet kom industrialiseringen til byen og jernbanen mellom Paris og Dieppe. Under den andre verdenskrig ble byen ødelagt.
Byen fungerer som ramme for en roman av Guy de Maupassant: Le rosier de Madame Husson (1887), som senere ble tilrettelagt for operaen Albert Herring av Benjamin Britten, og for fire filminnspillinger.
Steder og monumenter[rediger | rediger kilde]
- Château de Gisors, bygget på 1000-tallet
- Sognekirken Saint-Gervais-Saint-Protais er framstående monument som blander gotisk og renessansearkitektur
Kjente personer fra Gisors[rediger | rediger kilde]
- Julien de Guersau, dikter fra 1500-tallet
- Nicolas Ingouet, poet
Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]
Antall innbyggere i kommunen Gisors
 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
- ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
- ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Gisors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gisors – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Kommunedata INSEE
- Festningen i Gisors
- Gazetteer Entry
