Gaula (Sogn og Fjordane)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gaula
Gaula
Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen
Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Kommuner Gaular, Førde
Lengde 70 km
Nedbørfelt 630 km²
Start Nordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonn - Femtevatnet
Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet
  – Høyde Nordlig 928
Sørlig 1 197 moh.
Munning Dalsfjorden
Sideelver Daleelva og Isaelva i Haukedalen
Risbotnelva i Eldalsdalen
Løfallelva ved Sande
Åmotselva fra Langeland

Gaula er ei elv i kommunene Gaular og Førde i Sogn og Fjordane. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, rundt 70 km langt og med nedbørfelt på 630 km².[1]

Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalsdalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalsdalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.

Fosser[rediger | rediger kilde]

Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:

Fiske og filuftsliv[rediger | rediger kilde]

Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.

Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.[2]

Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, landets eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den var bygd på 1870-tallet.[3]

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.[4]

1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.[5]

Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.

Vern[rediger | rediger kilde]

Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.[6] Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.

Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. De omfattende planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.[7]

En stor del av motstanderene samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.[8]

Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.[9]

Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform: Ulvedal, Terje; Kampen om Gaula, ISBN 9788291722269, Selja Forlag

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NVE informasjonsside om vassdrag. Besøkt 8.okt 2008
  2. ^ Sunnfjord.no Informasjonsside om aurefiskefest. Besøkt 8.okt 2008
  3. ^ Sunnfjord.no Laksetrappa. Besøkt 8.okt 2008
  4. ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Fleire småkraftverk langs vassdraget. Besøk 8.okt 2008
  5. ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Gaularvassdraget. Besøkt 8.okt 2008
  6. ^ NVE Informasjonsside om vassdrag. Besøkt 8.okt 2008
  7. ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
  8. ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
  9. ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Ei splitta bygd. Besøkt 8.okt 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]