Gaula (Sogn og Fjordane)
| Gaula | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
|
Gaula ved Eldalsosen i Viksdalen |
|||||
| Lengde | 70 km | ||||
| Nedbørfelt | 630 km² | ||||
| Kilde | Nordlige løp: Grovabreen, Troget, Jostefonni - Femtevatnet Sørlige løp: Skarvedalsbreen, Gottoppbreen, Norddalsvatnet |
||||
| Høyde ved kilden | Nordlig 928 Sørlig 1 197 moh. |
||||
| Utløp | Dalsfjorden | ||||
| Renner gjennom | Førde, Gaular, Balestrand | ||||
| Sideelver | Daleelva og Isaelva i Haukedalen Risbotnelva i Eldalsdalen Løfallelva ved Sande Åmotselva fra Langeland |
||||
Gaula er ei elv i kommunene Gaular og Førde i Sogn og Fjordane. Gaula er hovedelv i Gaularvassdraget, et av de største vassdragene på Vestlandet, rundt 70 km langt og med nedslagsfelt på 630 km².[1]
Gaularvassdraget har utspring i to dalfører, Haukedalen og Eldalsdalen. Breer i sørvestlige del av Jostedalsbreen nasjonalpark leder mot Haukedalen, disse er Grovabreen, Troget og Jostefonni. Elven igjennom Eldalsdalen kommer fra snø og mindre breer på Gaularfjellet. De to dalførene møtes i Viksdalsvatnet. Elven renner videre igjennom hele Gaular, utløpet er ved Osen gard i Bygstad, der elven renner ut i Dalsfjorden.
Innhold |
Fosser [rediger]
Gaularvassdraget er kjent for sine mange fosser, 28 stykker, og blir gjerne kalt «Fosselandet». Noen av de mest kjente fossene er:
- Bellsfossen, Eldalsdalen
- Fossfossen, Sande
- Kviteforkledet, Gaularfjellet
- Lyngstadfossen, Eldalsdalen
- Osfossen, Osen (utløpet til Dalsfjorden)
- Vallestadfossen, Råheimsdalen
Innsjøer [rediger]
Det er flere store innsjøer i vassdraget. Noen av disse er:
- Føllingsvatnet, Eldalsdalen
- Haukedalsvatnet, Haukedalen
- Hestadfjorden, Hestadgrend
- Holmevatnet, Gaularfjellet
- Lauvavatnet, Råheimsdalen
- Nystølsvatnet, Gaularfjellet
- Viksdalsvatnet,Viksdalen
Fiske og filuftsliv [rediger]
Det er bygd en sti, Fossestien, langs deler av vassdraget for å gjøre tilkomsten til elven og fossene enklere.
Deler av vassdraget er med i Sunnfjord aurefiskefest, en årlig konkurranse i kommunene Gaular, Førde og Jølster.[2]
Nedre deler av Gaula er en god lakseelv, den lakseførende strekningen er 14,5 km og rekker til Fossfossen litt øst for Sande. For å få laksen opp i elven er det flere laksetrapper, landets eldste trapp ligger ved Osfossen, ved utløpet til Dalsfjorden. Den var bygd på 1870-tallet.[3]
Vannkraft [rediger]
Kraften i elven og fossene er en viktig ressurs for bygdene rundt. I tidlige tider ble kraften benyttet til slipesteiner, kverner, møller og sagbruk. Etterhvert ble det også startet med kraftverk i mange av fossefallene, bl.a. Bellsfossen, Lyngstadfossen og Fossevikfossen.[4]
På 1920-tallet var det planer om å bruke vassdraget til kraftproduksjon for aluminiumsverket i Høyanger, men disse planene ble ikke gjennomført. Kraftstasjonen skulle da ligge ved Vallestadfossen, Haukedalsvatnet skulle fungere som høydebasseng, og vannstanden skulle økes 20 meter.[5]
Vannkraften blir også idag utnyttet, dog i mindre grad enn tidligere. Det finnes noen minikraftverk i vassdraget, bl.a. i Vallestadfossen, ved Fossevikfossen er det også et sagbruk som gjør seg nytte av vannkraften.
Vern [rediger]
Vassdraget er vernet i henhold til Verneplan IV for vassdrag.[6] Det var en lang kamp som førte til verning i 1993, på den ene siden stod de som ønsket utbygging, på den andre de som ønsket vern. I midten stod de som ikke ønsket hverken vern eller utbygging.
Bakgrunnen for vernet var Sogn og Fjordane Energi sine planer om å bygge ut vassdraget. De omfattende planene fra 1960-tallet inneholdt en omfattende utbygging av hele vassdraget, fra høyfjellet under Jostedalsbreen til utløpet i Dalsfjorden.[7]
En stor del av motstanderene samlet seg i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget i 1971. Komiteen jobbet på flere plan, de satte opp plakater med Vern om Gaula trykt på langs hele vassdraget, drev lobbyvirksomhet og laget en egen verneliste ved kommunevalg.[8]
Kampen om vern eller utbygging preget bygdene i 20 år, og saken skapte fiendskap mellom naboer. Saken ble sentral da arbeidet med Samlet plan for vassdragsvern i Norge ble påbegynt i 1970-årene, to miljøvernministere var på besiktigelse under saksgangen. På 1980-tallet var Wenche Frogn Sellæg i kommunen, og tidlig på 1990-tallet var Sissel Rønbeck der.[9]
Vernekampen har også blitt dokumentert i bokform: Ulvedal, Terje; Kampen om Gaula, ISBN 9788291722269, Selja Forlag
Bildegalleri [rediger]
-
Viksdalsvatnet sett fra Eldalsosen -
Brekkefossen ved Oppedal -
Brekkefossen
Referanser [rediger]
- ^ NVE informasjonsside om vassdrag. Besøkt 8.okt 2008
- ^ Sunnfjord.no Informasjonsside om aurefiskefest. Besøkt 8.okt 2008
- ^ Sunnfjord.no Laksetrappa. Besøkt 8.okt 2008
- ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Fleire småkraftverk langs vassdraget. Besøk 8.okt 2008
- ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Gaularvassdraget. Besøkt 8.okt 2008
- ^ NVE Informasjonsside om vassdrag. Besøkt 8.okt 2008
- ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
- ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Kampen for vern om Gaula. Besøkt 8.okt 2008
- ^ NRK Sogn og Fjordane Fylkesleksikon Ei splitta bygd. Besøkt 8.okt 2008
Eksterne lenker [rediger]
- Gaularvassdraget – informasjonsside om vassdraget
- Sunnfjord.no Informasjon om aurefiskefest
- Sunnfjord.no Informasjon om fossestien
