Dualis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dualis er et grammatisk tall og representerer totall.[1][2][3]


Spor etter dualis i moderne norsk[rediger | rediger kilde]

En typisk rest etter dualis på norsk er begge.[4]
Det går ikke an å si:

Alle øynene hans er blå eller Alle tvillingene heter Lars

uten å underforstå at snakk om flere enn to. Hadde det vært snakk om to, ville man sagt:

Begge øynene hans er blå og Begge tvillingene heter Lars.[4]

Ordet både appellerer også i utgangspunktet for totall. For eksempel både du og jeg.[5] Dette har imidlertid fått en utvidet bruk i moderne norsk. For eksempel Det gjaldt både han, henne og Anton. Her er det bruk av tre, og ikke to. Språkviteren Per Egil Hegge kommenterer et spørsmål om hvorvidt "både" kan ha flere enn to ledd etter seg med:

Sitat Opprinnelig var nok det [å ha kun to ledd etter "både"] riktig , men det er mer enn tenkelig at det kravet er for strengt i dagens språkbruk.[6] Sitat
– Per Egil Hegge

Språk med dualis[rediger | rediger kilde]

Norrønt[rediger | rediger kilde]

Norrønt/gammelnorsk hadde dualis i de personlige pronomenene.[7]

Norrønt ek vit vér þú (þ)it (þ)ér
Moderne norsk bokmål jeg vi to vi tre eller flere du de to de tre eller flere

En eksempelsetning på gammelnorrønt:

  • Wit Hrafn

Denne betyr rett oversatt vi to Hrafn, og i meninga Hrafn og jeg.[8]

Mange av flertallsformene i forskjellige norske dialekter i dag, har sitt opphav i norrøn dualis (ikke pluralis).[9] Eksempelvis:

  • 1.person:
Okkrokke, okkon, konn og liknende.[9]
  • 2.person:
ykkrdykk, døkk, dokker, dikkan, dekkan og liknende[9]

Gammelengelsk[rediger | rediger kilde]

I gammelengelsk var det dualis kun i de personlige pronomenene. De finnes bare i 1.- og 2. person.[10] Når pronomenet i dualis settes sammen med et verb, får verbet pluralisform.[10]

1.person 2.person
Kasus Entall/Singularis Totall/Dualis Flertall/Pluralis Entall/Singularis Totall/Dualis Flertall/Pluralis
Nominativ wit þu ʒit ʒé
Genitiv mín uncer úser/úre þín incer éower
Dativ unc ús þé inc éow
Akkusativ mé/méč unc ús/úsič þé/þeč inc éow/éowič

I likhet med gammelnorrønt kan vi to settes foran et navn (X) og bety X og jeg. Eksempelvis:

Wit Scilling song ahōfn
We(two) Scilling song raised
Vi(to) Scilling sang stemte i
  • Wit Schilling song ahōfnScilling and I raised a song[11] (- Scilling og jeg stemte i en sang)

Gotisk[rediger | rediger kilde]

I det nå utdødde germanske språket gotisk, var det bruk av dualis. "Vi" er "weis" på gotisk når det er snakk om tre eller flere personer. Hvis det bare er to, derimot, bruker man "wit". "Dere tar" heter "nimiþ" dersom det er snakk om tre eller flere. Hvis "dere" bare innvolverer to stykker, brukes derimot "nimats".[12] Med andre ord, hadde også gotisk bøying i dualis ikke bare i pronomen, men også i verb[13][8]

ik - jeg wit - vi to weis - vi (tre eller flere)
þu - du jut - dere to jus - dere (tre eller flere)

Dessuten ugkara - av oss begge og ugkis -oss begge/ til oss begge.[8]

(ik) baira - (jeg) bærer (wit) bairos - (vi begge) bærer (weis) bairam - (vi [tre eller flere]) bærer

Det er også egne former i 2.person der verbet bøyes etter antallet.[8] Som vist under[12]:

(jut) nimats - (dere to) tar (jus) nimiþ - (dere [tre eller flere]) tar

Sorbisk[rediger | rediger kilde]

Sorbisk er et vest-slavisk språk med dualisformer.[3] Se tabellen under for eksempler[3]:

Entall/singularis Totall/dualis Flertall/pluralis
ja - jeg mój - vi to my - vi
ty - du wój - dere to wy - (alle) dere
hród - palass, slott hrodaj - to palasser/slott hrody - (flere) palasser/slott
dźěłam - (jeg) jobber dźěłamoj - (vi to) jobber dźěłamy - (vi) jobber


Gammelirsk[rediger | rediger kilde]

På gammelirsk uttrykker dualisformen totall av ting eller vesener, enten tilfeldige par eller det som naturlig kommer i par[14]

Den tilfeldige dualisformen di mnai /d'i µvai̯/("to kvinner")[14]
Den naturlige dualisformen di ṡúil /d'i hūλ'/ ("to øyne")[14]

Dualis brukes alltid i kombinasjon med tallordene daᴸ, dáᴸ (med maskuline substantiv), daᴺ, dáᴺ (med nøytrum-substantiver) og diᴸ, díᴸ (med feminine substantiver).[14] De av formene med kort vokal er yngre enn dem med lang vokal.[14]

Som nevnt ovenfor, brukes dualis etter dá, dí.Dette betyr også at dualis brukes etter 12, 22, 32 osv.[15] Singularis på sin side brukes etter óen-, oín, og derfor etter 11, 21, 31 osv. Plurais brukes etter nummerene 3-10 samt etter 13-19, 23-29, 33-39 osv.[15]

Adjektiver, pronomener og verb har derimot mistet dualisformen og bruker pluralis istedet[14].[16]

Under følger substantivet cáera bøyd i alle tre grammatiske nummere samt de fem kasusene[17]:

cáera - "sau"
Entall/singularis Totall/dualis Flertall/pluralis
Nominativ cáeraᴸ diᴸ cháeraigᴸ cáeraig
Genitiv cáerach daᴸ cháerachᴸ cáerachᴺ
Preposisjonell1 coᴺ cáeraigᴸ (cáera?) coᴺ ndibᴺ cáerchaib coᴺ cáerchaib
Akkusativ cáeraigᴺ diᴸ cháeraigᴸ cáerchaᴴ
Vokativ aᴸ cháeraᴸ aᴸ diᴸ cháeraigᴸ aᴸ cháerchaᴴ

1Denne kalles dativ i all tradisjonell språkvitenskap. Ifølge Stifter (2006) er dette uheldig fordi den preposisjonelle kasusen er sammensatt av fire gamle kasuser: dativ, instrumentalis, ablativ og lokativ. Den dativiske funksjonen (funksjonen som indirekte objekt) er ikke fremtredende noen steder i gammelirsk[18]

Samisk[rediger | rediger kilde]

I samisk brukes dualis-form av pronomener og verb. Sørsamisk: Månnoeh - vi to. Dåtnoeh - dere to. Dah guaktah - de to (om det vises tilbake til to som allerede er snakket om, brukes "såtnoeh"). Disse bøyes ved f.eks Monnese - til oss to. Dotnen - dere to har. For flere eksempler se oahpa.no

Flere språk med dualis[rediger | rediger kilde]

Dualis som grammatisk aspekt[rediger | rediger kilde]

Dualis er et grammatisk fenomen som ikke er bare indo-europeisk. Dette er fordi det opptrer også i mange språk som ikke er indoeuropeiske.[19]

Grammatiske tall følger er nummerhiearki.

entall ← flertall ← dualis ← trialis og paucalis

Det aktuelle språket må ha entall for at det skal kunne ha flertall, og likeledes må det ha flertall for at det skal kunne ha dualis.[20]

Relasjonell dualis/ Dualis som enhet[rediger | rediger kilde]

Denne typen dualis binder to forskjellige sammen til en. Istedet for å se på de to som forskjellige fra hverandre, bindes de sammen til en enhet.[8]

Mansi, et finsk-ugrisk språk som snakkes i vest-Sibir, har en "relasjonell" dualisform.[21] Denne går ut på at hvis det i substantivfraser opptrer to separate substantiver i nær relasjon, settes disse substantivene i dualis.[21] Se eksempel under:

  • ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ
ēkwa-ɣ ōjka-ɣ ōl-ēɣ
woman-DUAL man-DUAL live-PRES.3.DUAL
  • a wife and husband live[21]

Begge substantivene er i dualis, selv om det bare er ei kvinne og en mann. Det er bare to personer i denne setningen, og ikke fire.[21] Merk også at ved å sette "mann" og "kvinne" i denne dualisformen, har det fått ny betydning: "mann og kone", altså to mennesker som er gift.

Dualis' påvirkning på tellemåte[rediger | rediger kilde]

Mange språk uttrykker tallet to i sin grammatiske dualisform, og forsterker dermed sin mening som grammatisk form.[22]

Ord for høyere enn to, som 20, 200, 2000 som har fortsatt har sin gamle dualisform, kan være en oppvekker for hvordan det gamle menneskets oppfattelse av tall var.[22] Det latinske vinigti har en gammel en dualprefiks ṷi i tillegg dualisendelse -i - vi-nigt-i[23] . De høyere titallene, som 30 triginta, slutter på -a. Det greske eí-kosi, 20, skiller seg også klart ut fra de senere hele titallene som triákonta, 30.[22]

100 på slavisk er sto.Den ubestemte flertallsformen for dette er sta. 200 derimot heter dve ste (russisk dvě stě, tsjekkisk dvě stě). Stě er dualisformen (dobbel-hundre). Dve er derfor overflødig[22] Sanskrit brukte den gamle dualisformen dve śate i tillegg til den vanlige formen dviśatam.[24]

Relevant etymologi[rediger | rediger kilde]

Det indoeuropeiske dṷo har utviklet seg til gresk dýo ("to"), og på latin duo (den ene så godt som den andre).[22] Begge ordene har dualisendelse -o.

Det indoeuropeiske ambhō utviklet seg til gresk ámpho ("begge"), latin ambo og sanskrit ubháu.[22] Ved å droppe den første stavelsen første stavelsen ám- har vi gotiske ba,bai. De gotiske formene utviklet seg videre til bajoþs, hvorfra engelsk har both og gammel høytysk har be-de.[22] Her ser vi også en likhet til det norske begge.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Bokmålsordboka|Nynorskordboka
  2. ^ Store norske leksikon
  3. ^ a b c Corbett, Greville G (2000) s. 20
  4. ^ a b Haugen, Einar (1990) side 86-87
  5. ^ aftenposten.no - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50
  6. ^ aftenposten.no - spørsmål til Per Egil Hegge 10.02.2007. Lest den 20.11.2011 kl.14:50
  7. ^ Haugen, Odd Einar (1998), side 93
  8. ^ a b c d e Menninger, Karl (1992), side 13
  9. ^ a b c Haugen, Odd Einar (1998), side 94
  10. ^ a b Diamond, Robert E. (1992), side 24
  11. ^ Haspelmath (2004), side 91
  12. ^ a b Wikander, Ola (2006), side 171
  13. ^ Kefer, Michel og Auwera, Johan van der (1992), side 349
  14. ^ a b c d e f Stifter, David (2006), side 25
  15. ^ a b Stifter, David (2006), side 116
  16. ^ Pokorny, Julius (1914): viser ingen bruk av dualis i noe annet enn i substantiver gjennom boka
  17. ^ Stifter, David (2006), side 36
  18. ^ Stifter, David (2006), side 37-38
  19. ^ Haugen, Einar (1990), side 85
  20. ^ Corbett (2000), side 38
  21. ^ a b c d Corbett, Greville G, s. 228
  22. ^ a b c d e f g Menninger, Karl (1992), side 14
  23. ^ Menninger, Karl (1992), side 150
  24. ^ Menninger, Karl (1992), side 15

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur og videre lesning[rediger | rediger kilde]

Internettsider[rediger | rediger kilde]