Pissodini
| Pissodini | |||
|---|---|---|---|
 Pissodes notatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pissodini Gistel, 1856 | |||
| Populærnavn | |||
| furusnutebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | , 6 arter i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, på bartrær | ||
| Inndelt i | |||
Furusnutebiller (Pissodini) er en gruppe av snutebiller som lever i barskog.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Middelsstore ti, store (gjerne ca. 10 millimeter, men noen blir opptil 50 millimeter), avlange, brunlige snutebiller. Kroppen er avlang, som oftest med mørkbrunlig grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.
Levevis[rediger | rediger kilde]
De fleste artene er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt.
Artene i slekten Pissodes kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.
Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]
_(3586591628).jpg)
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Underfamilien skogsnutebiller, Molytinae Schönherr, 1823
- Stammen Furusnutebiller, Pissodini Gistel, 1856
- Understammen Cotasteromimina Morimoto, 1962
- Slekten Cotasteromimus Chûjô & Voss, 1960
- Slekten Obhylius Germann, 2021[2]
- Slekten Pseudohylobius Morimoto, 1962
- Slekten Seticotasteromimus Germann, 2013[3]
- Slekten Zembrus Germann & Grebennikov, 2020[4]
- Understammen Orthorhinina Jekel, 1865
- Slekten Allorthorhinus Kuschel, 2008[5]
- Slekten Coffearhynchus Risbec, 1936
- Slekten Dracophyllius Kuschel, 2008
- Slekten Faustiellus Kuschel, 2014[6]
- Slekten Homorthorhinus Voss, 1960
- Slekten Orthorhinus Schönherr, 1825
- Slekten Parorthorhinus Kuschel, 2008
- Understammen Pissodina Gistel, 1856
- Slekten Dorytomorpha Hustache, 1929
- Slekten Eurhamphus Shuckard, 1838
- Slekten Ilacuris Pascoe, 1865
- Slekten Laccoproctus Schönherr, 1843
- Slekten †Laccopygus Scudder, 1893
- Slekten †Lithopissodes Beier, 1952
- Slekten †Lutago Britton, 1960
- Slekten Pissodes Germar, 1817 - i Norge:
- Pissodes castaneus (Degeer, 1775)
- Pissodes gyllenhalii (Sahlberg, 1834)
- Pissodes harcyniae (Herbst, 1795)
- furusnutebille, Pissodes pini (Linnaeus, 1758)
- enbåndet furusnutebille Pissodes piniphilus (Herbst, 1797)
- furukonglesnutebille, Pissodes validirostris (Sahlberg, 1834)
- Slekten †Pissodites Britton, 1960
- Slekten Vanapa Pouillaude, 1915
- Understammen Cotasteromimina Morimoto, 1962
- Stammen Furusnutebiller, Pissodini Gistel, 1856
- Underfamilien skogsnutebiller, Molytinae Schönherr, 1823
- Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
- Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
- ^ Germann, C. 2021. Two new Cotasteromimina from Borneo (Coleoptera, Curculionidae: Molytinae). Zootaxa 4933(4): 567–574.
- ^ Germann, C. 2013. Seticotasteromimus gen. n. jarawa sp. nov. from the Andaman Islands (Coleoptera, Curculionidae). Revue Suisse de Zoologie 120(1): 125–129.
- ^ Germann, C. & Grebennikov, V.V. 2020. A new weevil genus from the highlands of China casts doubts on monophyly of Cotasteromimina (Coleoptera: Curculionidae, Molytinae). Fragmenta entomologica 52(2): 197–211.
- ^ Kuschel, G. 2008: Curculionoidea (weevils) of New Caledonia and Vanuatu: ancestral families and some Curculionidae. I: Grandcolas, P. (ed.), Zoologia Neocaledonica 6. Biodiversity studies in New Caledonia. Mémoires du Muséum national d’Histoire naturelle, 197: 99–250.
- ^ Kuschel, G. 2014: The New Caledonian and Fijian species of Aterpini and Gonipterini (Coleoptera: Curculionidae). Mémoires du Muséum national d’Histoire naturelle 206: 133–163.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skogsnutebiller, s. 386-392.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Pissodini hos Artsdatabanken
- (sv) Pissodini hos Dyntaxa
- (en) Pissodini hos Fauna Europaea
- (en) Pissodini hos Fossilworks
- (en) Pissodini hos Fossilworks
- (en) Pissodini hos NCBI
- (en) Kategori:Pissodini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pissodini – detaljert informasjon på Wikispecies
