Frithjof Utne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frithjof Utne
Født 4. mai 1889
Berlin
Død 7. januar 1982
Yrke Sjøkaptein
Nasjonalitet Norge

Frithjof Utne (født 4. mai 1889 i Berlin, død 7. januar 1982) var en norsk sjøkaptein, visekonsul og mottaker av Krigskorset.

Han var sønn av kunstneren Lars Utne.[1] Han vokste opp i Berlin i Tyskland.

Utne tok styrmannseksamen i 1906 og skipsførereksamen i Oslo 1910. Han giftet seg 22. november 1914 og fikk fem barn. Fra juni 1913 til juli 1922 tjenestegjorde han i The Chinese Maritime Customs Cruises. I 1924 bygde og førte han Kinas første kystvaktkrysser for den kinesiske kystvakten for bekjempelse av piratvirksomhet. Deretter ledet han «Asp»-ekspedisjonen fra Norge til Singapore 1926–1927. I 1933 returnerte han til Norge og startet firmaet AS East-Trade.

Under andre verdenskrig seilte han på DS «Leka». Han ankom Calais 17. mai 1940. Den 22. mai var byen omringet av tyskere. Uten los eller slepebåt klarte han å manøvrere «Leka» gjennom et smalt innløp, fortøyde så til en kai, og tok imot 1 125 sivile flyktninger, derav 450 barn og ti nonner. En fransk offiser krevde å få med 600 soldater, noe Utne nektet og forhindret. Han klarte deretter å få skipet over til England i sikkerhet, gjennom minelagt farvann og uten seilingsinstrukser. For denne innsatsen ble Utne i 1942 tildelt Krigskorset.[2]

Senere, under en storm i Nordsjøen, reddet Utne kapteinen og tre overlevende fra skipet «Manx», som hadde blitt torpedert, samt den ene av i alt to overlevende på det torpederte svenske skipet «Foxen».

Utne var visekonsul i Greenock og Gourock i Port Arthur frem til 1948, og i Galveston frem til 1951. Han skrev i 1962 selvbiografien Under tolv flagg.

Innhold

Utmerkelser [rediger]

Bibliografi [rediger]

  • Utne, Frithjof: Under tolv flagg, Oslo, 1962
  • Utne, Frithjof: The voyage of the motor schooner "Asp" from Norway to the Straits Settlements 1926-1928, Glasgow: Brown, Son & Ferguson, 1930

Referanser [rediger]

  1. ^ Marthinsen, Thor-Olaf: Sjømann. Vel fortjent i trygg havn, Stavern: Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern, 1998, s. 76
  2. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 50–51.
  3. ^ «St. Olav», VG, 29. februar 1952, s. 2.

Kilder [rediger]