Frederick Spencer, 4. jarl Spencer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederick Spencer
Frederick Spencer
Jarlen Spencer av Charles Allingham.
Født 14. april 1798
Admiralty Building, Whitehall, London, England
Død 27. desember 1857 (59 år)
Althorp, Brington, Northamptonshire
Ektefelle (1) Georgiana Poyntz
(1799-1851)
(2) Adelaide Horatia Seymour
(1825-1877)
Parti Whig
Lord Chamberlain of the Household
8. juli 1846–5. september 1848
Forgjenger Jarlen De La Warr
Etterfølger Markien av Breadalbane
Lord Steward of the Household
10. januar 1854–23. november 1857
Forgjenger Hertugen av Norfolk
Etterfølger Jarlen av St Germans

Frederick Spencer, 4. jarl Spencer (født 14. april 1798, død 27. desember 1857), titulert The Honourable Frederick Spencer inntil 1845, var en britisk marineoffiser, hoffmann og Whigpolitiker. Han tjenestegjorde først i Royal Navy og kjempet i Napoleonskrigene og den greske selvstendighetskrigen. Etter hvert steg han i gradene, til viseadmiral. Han etterfulgte sin eldre bror som jarl Spencer i 1845 og tjenestegjorde som Lord Chamberlain of the Household mellom 1846 og 1848 og som Lord Steward of the Household mellom 1854 og 1857. I 1849 ble han slått til Knight of the Garter. Gjennom sin andre sønn, Charles, var Lord Spencer tipp-oldefar til Diana, fyrstinne av Wales.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Spencer ble født i Admiralitetet i London, som femte sønn av George Spencer, 2. jarl Spencer og lady Lavinia, datter av Charles Bingham, 1. jarl av Lucan. Han var yngre bror av John Spencer, 3. jarl Spencer. Han ble døpt i St. Martin-in-the-Fields og utdannet ved Eton fra 1808 til 1811.[1]

Marinekarriere[rediger | rediger kilde]

Spencer gikk deretter inn i Royal Navy som en midshipman og kjempet i Napoleonskrigene i Middelhavet mellom 1811 og 1815. Han steg etterhvert i gradene til kommandør i 1822. Under den greske selvstendighetskrigen kommanderte han H. M. S. «Talbot» i slaget ved Navarino i oktober 1827[1] og ble utnevnt til «Companion of the Order of the Bath» i november det året.[2] Året etter kjempet han med marinebrigaden i Morea-ekspedisjonen. For sine handlinger ble han gjort til ridder av Ordre royal et militaire de Saint-Louis. Han fikk også den russiske Sankta Annas orden og den greske Frelserens orden.[1]

Politiske karriere[rediger | rediger kilde]

Spencer pensjonerte seg fra sitt marineliv og ble valgt til parlamentsmedlem for Whig-partiet fra Worcestershire i 1831. Han hadde dette setet inntil 1832[1][3] og deretter representerte han Midhurst mellom 1832 og 1834, samt igjen mellom 1837 og 1841.[1][4] Han ble senere equerry i husholdningen til hertuginnen av Kent (Victorias mor) 1840-1845. Sistnevnte år etterfulgte han sin eldre bror i jarledømmet og tok hans plass i House of Lords.[1]

Da Whiggene kom til makten under lord John Russell i 1846, ble lord Spencer utnevnt til Lord Chamberlain of the Household.[5] Han ble sverget inn i Privy Council det samme året.[6] Han trakk seg som Lord Chamberlain i 1848[7], men vendte tilbake til offentlig tjeneste som Lord Steward of the Household tidlig i 1854 under lord Aberdeen,[8] en post han holdt inntil kort før hans død i 1857, de siste to årene under lord Palmerston.[9] Han ble gjort til Knight of the Garter i 1849.[10] Han ble også forfremmet til kontreadmiral i 1852[11] og til viseadmiral (i reserven) i 1857.[12]

Familie[rediger | rediger kilde]

Georgiana og hennes datter Georgiana Frances Spencer
Lady Sarah Spencer (1838-1919)

Lord Spencer var gift to ganger. Han giftet seg første med sin kusine, Georgiana Poyntz (1799–1851), den 23. februar 1830. De hadde tre barn:

Etter Georgianas død i 1851 giftet han seg 9. august 1854 for andre gang med Adelaide Horatia Seymour (1825–1877), datter av Horace Seymour og oldedatter av Francis Seymour-Conway, 1. marki av Hertford. De hadde 2 barn:

Lord Spencer døde på familiesetet Althorp i Brington i Northamptonshire i desember 1857, i en alder av 59, og ble etterfulgt i jarledømmet av sin sønn fra første ekteskap, John, som ble en fremtredende liberal politiker. Spencers sønn fra andre ekteskap, Charles, som etterfulgte i jarledømmet i 1910, var også en fremgangsrik liberal politiker. Han var oldefar til Diana, fyrstinne av Wales. Hertuginnen døde i Guilsborough i Northamptonshire, i oktober 1877, i en alder av 52.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • J. K. Laughton, "Spencer, Sir Robert Cavendish (1791–1830)", rev. Andrew Lambert, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004 accessed 28 April 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Det forente kongerikes parlament
Forgjenger :
Hon. Thomas Foley


Member of Parliament for Worcestershire
18311832
Valgkrets nedlagt
Forgjenger :
George Robert Smith


Member of Parliament for Midhurst
18321835
Etterfølger :
William Stephen Poyntz
Forgjenger :
William Stephen Poyntz


Member of Parliament for Midhurst
18371841
Etterfølger :
Sir Horace Seymour
Politiske plikter
Forgjenger :
The Earl De La Warr


Lord Chamberlain of the Household
1846–1848
Etterfølger :
Markien av Breadalbane
Forgjenger :
Hertugen av Norfolk


Lord Steward of the Household
1854–1857
Etterfølger :
Jarlen av St Germans
Storbritannias adel
Forgjenger :
John Spencer


Jarl Spencer
1845–1857
Etterfølger :
John Spencer