Fra gutt til mann
| Fra gutt til mann | |||
|---|---|---|---|
_(14049805777).jpg) | |||
| Forfatter(e) | Nils Collett Vogt | ||
| Utgitt | 1932 | ||
| Forlag | Aschehoug | ||
Fra gutt til mann er en erindringsbok av Nils Collett Vogt fra 1932, hvor forfatteren skildrer sin barndom og ungdomstid fra 1860-tallet til 1892. I tillegg til det selvbiografiske stoffet inneholder den også kulturhistoriske skildringer fra Norge, Sverige og Danmark i den samme perioden.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av livet fikk selvbiografiske tekster en stor plass i Collett Vogts produksjon. Alt i 1920 utga han Levende og døde, som inneholdt portretter av samtidige personligheter. I 1930 utga han diktsamlingen Et liv i dikt, og i 1934 tok han opp igjen en del av emnene i Fra gutt til mann i Oplevelser.
Innhold[rediger | rediger kilde]
I boken skildrer Collett Vogt sin barndom og ungdom i Kristiania på 1870- og 1880-tallet, først i «Professorbyen» ved Ullevålsveien, senere i Josefines gate i Homansbyen. Faren Jens P. Vogt stammer fra en konservativ embetsfamilie, men den unge Collett Vogt opponerer mot omgivelsene og trekkes mot helt andre miljøer. Han holder med Venstre i forfatningsstriden, går i Kristiania Arbeiderforening og kommer på kant med lærerne ved Kristiania katedralskole, slik at han blir sendt opp til Hamar for å fullføre skolegangen. Sommeren etter er han huslærer hos en norsk familie på en herregård i Värmland. Deretter begynner han på et jus-studium som aldri fullføres. Istedet vanker han i bohème-kretsen omkring Hans Jæger. Han begynner å skrive for Dagbladet og skriver en diktsamling som han reiser ned til København for å få utgitt. Han bor en periode i København (1887–1890) og blir kjent med kunstnermiljøet der. Tilbake i Kristiania lever han et kaféliv sammen med Hans Jæger og andre av bohème-tidens forfattere. Boken ender med farens død i 1892, da Collett Vogt var 28 år.
Gjennom boken skildrer Collett Vogt mange kjente og mindre kjente personer han ble kjent med eller møtte i løpet av ungdommen, som Camilla Collett og Henrik Ibsen.
Resepsjon[rediger | rediger kilde]
Ved utgivelsen skrev Harald Beyer at boken var «en tidsskildring av varig verdi. Hele åttiårenes – og tildels nittiårenes – åndsliv gjenopstår i boken».[1] Av anmelderne og senere litteraturhistorikerne ble boken først og fremst vurdert som biografi, i mindre grad som kunstverk.[2]
Motiver[rediger | rediger kilde]
Litteraturviteren Steinar Gimnes har analysert boken i Sjølvbiografiar (1998). Han mener den har fått «eit lengre liv enn sjøvbiografiar flest», og begrunner dette med at boken både kunne appelere til lesernes biografiske og kulturhistoriske interesser.[3]
Blant motivene Gimnes trekker fram i denne boken, er nederlagsfølelsen, den aldrende forfatterens desillusjonerte tilbakeblikk på sin egen ungdom. Han mener de mange små innflettede biografiene over bohème-forfattere som gikk til grunne, kan leses som en slags selvportrett: «Portretta er i psykoanalytisk terminologi projeksjonar, som plasserer det personleg trugande utanfor sjølvet og skaper analytisk avstand til den personlige tematikken».[4] Et annet hovedemne er forholdet mellom forfatteren og hans far. Faren representerer den konservative embetsmannsgenerasjonen som Collett Vogt og hans generasjon gjorde opprør mot og beseiret ved riksretten i 1884. Hjemkomst-scenen mot slutten av boken sammenligner Gimnes med lignelsen om «den bortkomne sønnen»: «Gjensynsgleda i parabelen blir til vemod og skyldkjensle og eit sterkt ønske om forsoning i sjølvbiografien».[5]
Utgaver[rediger | rediger kilde]
- Vogt, Nils Collett (1932). Fra gutt til mann. Oslo: Aschehoug.
- Vogt, Nils Collett (1968). Fra gutt til mann. Oslo: Aschehoug.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gimnes, Steinar (1998). Sjølvbiografiar. Oslo: Samlaget. ISBN 8252152090.