Mellomgolv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Respirasjonsorgana, med mellomgolvet nedst.

Mellomgolvet (Diafragma, διάφραγμα, fra gresk dia mellom, gjennom og phragma gjerde) er en muskel hos pattedyr. Den er kuppelformet når den slapper av, flat når den er spent. Mellomgolvet skiller brysthulen med hjerte og lunger fra bukhula med magesekk og tarmer. Mellomgolvet er nødvendig for normal respirasjon, det har også en viktig funksjon for å presse ut avføring.

Betegnelsen har to betydninger, der den første refererer til det muskuløse hvelvet som skiller bryst- og bukhulen, mens den andre refererer til enhver annen, anatomisk skillevegg. I sistnevnte tilfeller angis oftest den spesifikke betydningen i sammenstillingen, som for eksempel diafragma pelvis; på norsk, bekkendiafragma.

Mellomgulvet er festet til ribbeinsbuen (arcus costalis) og til columna (festet til spissen av brystbeinet foran og til ryggraden bak og på begge sider til de nederste ribbeina). Det er en kuppelformet muskelvegg som skiller brysthulen fra bukhulen. Gjennom åpninger passerer bl.a. spiserøret, aorta og nedre hulvene. Brysthulen utvides ved hjelp av inspirasjonsmuskelene, hvorav mellomgulvet er den viktigste. Så lenge kroppen er i ro, skyldes 60-75% av ventilasjonen diafragmas arbeid. Når diafragma trekker seg sammen, avflates diafragmakuppelen slik at brysthulens volum blir større.

Når vi puster hovedsakelig ved å heve og senke mellomgulvet, kalles det abdominal respirasjon.