Tykktarm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tykktarm
Tykktarm
Tykktarmens posisjon hos mennesket

Tykktarmen (latin colon) inngår i fordøyelsessystemet og er den delen av tarmkanalen som går mellom tynntarmen og endetarmen.

Hos mennesker er tykktarmen er ca. 1,0–1,5 m lang og hesteskoformet. Tykktarmen består av de fire delene colon ascendens (første del, den oppadstigende tykktarmen), colon transversum (andre del, den tverrgående tykktarmen), colon descendens (tredje del, den nedadgående tykktarmen) og colon sigmoideum (siste del, den S-formede tykktarmen).

Ved tykktarmens start er det en utposning med et vedheng på 5–10 cm. Utposningen er den egentlige blindtarmen, men det er vedhenget (appendiks) som oftest kalles blindtarm på norsk. Det er en ringformet lukkemuskel mellom tynntarmen og tykktarmen, som hindrer tarminnholdet i å gå feil vei.

Tykktarmen tar ikke opp næringsstoffer, men hovedsakelig væske, og har derfor ikke tarmtotter. Tarmveggen inneholder kjertelceller som lager slim, særlig i den nederste delen av tykktarmen. Utenpå slimhinnen er det to lag med glatt muskelvev. Væske og elektrolytter som ikke blir absorbert i tynntarmen (~ 7 vol%) blir sugd opp i tykktarmen. Tarminnholdet blir derfor fastere og fastere i konsistensen mens det passerer gjennom tykktarmen. Innholdet i tykktarmen består likevel av to tredjedeler vann. De faste stoffene består av løse tarmepitelceller og ufordøyde fibre, men også et stort antall bakterier (for det meste kolibakterier). Det brune fargestoffet kommer fra galleblæren. Dersom absorbsjonen av væske hemmes, for eksempel av bakterier eller virus, får man diare. Vitamin K produseres i tykktarmen og er viktig for blodets koaguleringsevne.


biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.