Hypofyse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hypofyse | ||
|---|---|---|
| Hypofysen, som er plassert i bunnen av hodeskallen, er beskyttet av en benet struktur som kalles sella turcica. | ||
| Mediant sagittalt snitt gjennom hypofysen til en voksen ape. Semidiagrammatisk. | ||
| Latin | hypophysis, glandula pituitaria | |
| Gray's | subject #275 1275 | |
| System | ||
| Precursor | {{{Precursor}}} | |
| MeSH | A06.407.747 | |
| Dorlands/Elsevier | h_22/12439692 | |
Hypofysen (glandula hypophyseos) er en liten indresekretorisk kjertel beliggende i sella turcica. Hypofysen er anatomisk og funksjonelt knyttet til hypothalamus. Hypofysen består av to deler; nevrohypofysen og adenohypofysen.
Innhold |
[rediger] Anatomi
Hypofysen har to deler: forlappen (adenohypofysen) og baklappen (nevrohypofysen). Disse har helt seperate funksjoner.
Forlappen består av endokrine celler og blodårer. Den mottar ikke direkte nervesignaler fra hypothalamus, men aktiveres av hormoner som sendes ut fra hypothalamus. Forlappen produserer syv ulike hormoner. Disse er: Adrenokortikotropt hormon (ACTH), thyroid - stimulerende hormon (TSH), luteiniserende hormon (LH), follikkelstimulerende hormon (FSH), prolactin og veksthormon (GH). I tillegg produserer forlappen et syvende hormon kalt melanocytt-stimulerende hormon, men virkningen av dette hormonet er foreløpig ukjent.
Baklappen består av nevrefibre, gliaceller og blodårer, og er en del av sentralnervesystemet. Den har ingen hormonproduserende celler. Baklappens hormoner utskilles fra endene til nervefibre med cellekropp i hypothalamus. Hormonene som utskilles fra baklappen er vasopressin og oxytocin. Begge disse sirkulerer i blodet i fri form, med en plasmahalveringstid på 3-5 minutter.
[rediger] Funksjoner
Hypofysen påvirker kjønnorganene - hos mannen ved at testiklene starter produksjon av testosteron og hos kvinnen ved at eggstokken begynner å skille ut østrogen.

