Folkeavstemningen i Sør-Afrika i 1960

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Folkeavstemningen i Sør–Afrika i 1960 ble avholdt 5. oktober 1960 og var en folkeavstemning som den hvite minoritetsregjeringen holdt om Unionen Sør-Afrika skulle bryte båndene til det britiske monarkiet og bli en republikk.

Det afrikander–dominerte Nasjonalistpartiet som kom til makten i 1948 var republikanere og regnet Sør–Afrikas bånd til tronen som en levning av britisk imperialisme. Men det var ikke før 1960 at statsminister Hendrik Verwoerd holdt en folkeavstemning om saken. Sør–Afrikas hvite ble spurt: «Støtter du en republikk for unionen?» Resultatet viste rett over 52% for en endring.

Svar Antall stemmer Prosent
Ja–stemmer 850 458 52,29%
Nei–stemmer 775 878 47,71%

Før folkeavstemningen hadde Verwoerd senket stemmealderen for hvite til 18 år, og han hadde også inkludert de hvite velgerne i Sørvest-Afrika (nå Namibia) i valget. Afrikanderne som mer sannsynlig var for en republikk enn engelsk–språklige hvite sørafrikanere, var også gjennomsnittlig yngre enn dem siden de hadde en høyere fødselsrate. Tilsvarende var afrikanderne den engelsk–språklige hvite i Sørvest–Afrika tallmessig overlegne.

Hvite i de tidligere boerrepublikkene Transvaal og Oranjefristaten stemte klart for republikk, i likhet med Sørvest–Afrika. I Kapprovinsen var der en mindre majoritet, mens Natal som hadde flere engelsk–språklige hvite enn afrikaans–språklige, stemte mot. Noen hvite i Natal talte til og med for å trekke seg ut av unionen, men dette ble aldri alvorlig vurdert.

Opposisjonspartiet United Party arbeidet aktivt for Nei, mens det mindre Progressive Party appellerte til tilhengere for en foreslått endring til å forkaste denne republikken. De arhumenterte med at Sør–Afrikas medlemskap i Samveldet som medførte privilegerte handelsforbindelser, ville bli truet.

National Party hadde ikke utelukket fortsatt medlemskap etter at landet ble republikk, men Samveldet hadde nå nye asiatiske og afrikanske medlemmer som så på apartheidregimets medlemskap som en hemsko mot organisasjonens demokratiske prinsipper. Resultatet var at Sør-Afrika forlot Samveldet da landet ble republikk. Dr Verwoerd lot som om han hadde til hensikt å opprettholde medlemskapet i Samveldet. Ved et møte for statsledere i Samveldet som ble holdt etter folkeavstemningen, tok han opp saken om at hans land skulle bli republikk. Dette burde ikke ha ført til så mange problemer, siden India beholdt sitt medlemskap i Samveldet til tross for at landet ble republikk i 1949, men dr Verwoerd hisset opp en konfrontasjon som førte til at mange medlemmer truet med å trekke seg ut dersom Sør–Afrikas søknad om fornyet medlemskap ble godkjent. Resultatet (i henhold til dr Verwoerds plan) var at medlemssøknaden ble trukket tilbake, noe som betydde at da Sør–Afrika ble republikk, gikk deres medlemskap ut. Mange afrikandere ønsket dette rene bruddet med kolonitidens fortid velkommen.

Da Republikken Sør-Afrika ble erklært 31. mai 1961, sluttet dronning Elisabeth II å være statsoverhode, og den siste generalguvernøren i unionen inntok embetet som den første statspresident.

Andre symbolske endringer skjedde også:

  • Referanser i lovene til tronen ble erstattet med staten.
  • Dronningens råd ble kjent som øverste råd.
  • Kronen ble erstattet fra merkene til militæret og politiet.
  • Hennes majestets sørafrikanske skip ble kjent som sørafrikanske skip.
  • Den kongelige tittelen ble fjernet fra navn på noen sørafrikanske regimenter som Natal Carbineers, men noen institusjoner beholdt tittelen, som Royal Natal National Park og Royal Society of South Africa.

Den nye desimerte valutaen, randen, som ikke hadde bilder av dronningens portrett på hverken mynter eller sedler, hadde allerede blitt introdusert før etableringen av republikken.

Men den eneste betydelige forskjellen mellom konstitusjonen til republikken og den til unionen, var at statspresidenten var seremonielt statsoverhode, istedet for dronningen og generalguvernøren. National Party bestemte seg for ikke å ha et utøvende presidentskap og adopterte istedet en minimalistisk tilnærming som en forsonende gest mot de engelsk–språklige hvite som var mot republikken. Presidentskapet ble utøvende i 1983 med innføringen av den nye konstitusjonen. På lignende vis forble Union Jack representert i Sør-Afrikas flagg frem til 1994, til tross for at det var upopulært blant mange afrikandere.