Feronia (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Feronia var først en guddom for våren og begynnelsen, men synes også etterhvert å bli feiret med festival den 15. november for høsten og innhøstingen.
(Der Sommer, maleri av Abel Grimmer, 1607

Feronia var en mindre romersk jordgudinne knyttet til jordbruk og for henne var skoger, vannkilder og våren hellig. Muligens var hun også knyttet til høsten og høstingen. Hun var kanskje opprinnelig en etruskisk gudinne.

I henhold til en tradisjon nedtegnet av den romerske poeten Vergilius var Erylus, konge av oldtidsbyen Praeneste (i dag Palestrina 35 km øst for Roma), Feronias sønn. En helt annen romersk tradisjon forteller at hennes sønn var underverdens Herulus, gud for det mørkeste mørke.

Etymologien av hennes navn, Feronia (Fērōnia), er ukjent.

Uklart opphav[rediger | rediger kilde]

Det er mange versjoner av Feronias kult. Hun er også blitt framstilt som en gudinne i etruskisk mytologi, og derfra opptatt i romersk mytologi. Eller, at hun opprinnelig var en latinisk gudinne i utgangspunktet. I henhold til den romerske forfatteren Marcus Terentius Varro kan Feronia først ha vært en gudinne som ble overtatt fra den italiske stammen sabinerne som romerne erobret og underla seg omkring 290 f.Kr. I henhold til de romerske legendene ble de sabinske kvinnene først røvet og muligens kom Feronia med som en del av kvinnenes kulturelle og religiøse tilknytning.

Kultsteder[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for det etruskiske opphavet er en etruskisk oldtidsby, Feronia eller Lucus Feroniæ (i henhold til Strabo Φερωνία; for Klaudios Ptolemaios Λοῦκος Φηρωνίας) i sørlige Etruria (etruskernes land) ved foten av Monte Soracte[1] innenfor det området som i antikken ble kalt for Ager Capenas, i dag Capena. I den etruskisk byen lå en feiret tempel eller helligdom for gudinnen som stedet (locus) hadde sitt navn etter, og en hellig skoglund knyttet til henne og stedet.

Strabon er den eneste romerske forfatteren som nevner byen ved navn og som han kaller for Feronia.[2] Andre forfattere nevner Lucus Feroniæ og Feroniæ fanum (dagens Fiano Romano), men det kan tolkes som naturlig at en by i tidens løp vokser opp rundt et hellig sted. Goddommen synes å ha blitt knyttet til en årlig festival den 15. november for sabinerne til tross for at den lå på etruskisk område.[3] Festivalen blir første gang nevnt i kildene under regimet til Tullus Hostilius, den tredje av Romas legendariske konger.

Tempelet for Jupiter Anxur i Terracina. Servius skrev at Feronia ble gift med Jupiter.

Stedet ble plyndret for sine rikdommer, sitt gull og sølv, av Hannibals karthanske tropper da de trakk seg tilbake i år 211 f.Kr. da han tok en avstikker fra Via Salaria, den antikke romervegen, for å besøke helligdommen.[4] Senere ble det en romersk utpost, Colonia, under keiser Augustus, bevitnet av en enkel inskripsjon, kopiert i et manuskript i klosteret Farfa i Lazio, Abbazia di Farfa[5] som colonia Iulia Felix Lucoferonensis.[6]

Et annet betydningsfullt kultsted var Anxur (Terracina, sørlige Latium) hvor Servius nedtegnet et ekteskap mellom Iuppiter Anxur og Feronia[7], altså at hun ble gift med Jupiter, noe som muligens var en lokal tradisjon uten større utbredelse.

I sentrum av RomaCampus Martius (i dag Largo di Torre Argentina) hadde hun et tempel hvor ruinene fortsatt kan ses (se ekstern lenke)

Slavenes trøst[rediger | rediger kilde]

Det fredete området i Campus Martius.

En del latinere mente at Feronia var en gudinne for høsten og innhøstingen, og æret henne med en høstfest for å sikre gjentagende god høst neste år.[8]

Feronia tjene også som en guddom for reisende, og for ild og vann.

Slavene anså Feronia som en gudinne for frihet, og mente at ved å sitte på en hellig stein i en av hennes helligdommer ville gjøre dem frie. I henhold til en annen tradisjon ønsket slaver som var blitt frigitt gå tempelet ved Terracina og motta på sine barberte hoder en pileus, en egen hatt som symboliserte deres frihet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maleri av Jean-Baptiste Camille Corot: Monte Soracte, gir et inntrykk av omgivelsene.
  2. ^ v. Side 226. Sitert fra Smith, William (1856): Dictionary of Greek and Roman Geography.
  3. ^ Strabo, v.2.9; Coarelli, Filippo: I Santuari del Lazio in eta Repubblicana (Rome) 1987 Se også Titus Livius i. 30, xxvii. 4. Sitert etter Smith, William (1856)
  4. ^ Titus Livius xxvi.11.8.
  5. ^ Codex Vaticanus Latinus 6808.
  6. ^ Taylor, L. R.: «The Site of Lucus Feroniae» i The Journal of Roman Studies 10 (1920), sidene. 29-36. Taylor identifiserer stedet som Nazzano
  7. ^ Coarelli 1987.
  8. ^ Titus Livius xxvi.11.8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]