Fariseere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fariseere var en filosofisk gren av jødedommen. Jødedommen delte seg i flere filosofiske grener. Blant disse fant en; fariseere, sadukeere, seloter og esseere.

Fariseerne var skriftlærde. Det som skilte fariseerne fra de andre gruppene var at fariseerene trodde på, og levde etter «fedrenes overleveringer», altså den muntlige loven som stammet fra Moses.

Jesus var motstander av den muntlige loven,og mente at fariseerne heller burde legge vekt på kjærlighet til Gud, og kjærlighet til mennesker – nestekjærlighet. Den muntlige loven sa nettopp en god del om renhet, noe som fariseerne tok alvorlig. Derfor var å hjelpe for eksempel spedalske, kvinner eller andre «urene» ikke aktuelt for fariseerne.

Paulus (forfatteren av Paulus brev) var fra tidlig av fariseer før han fikk kall fra Gud og forkynte kristendommen for å få mennesker til å tro på Gud.

Ordet «fariseer» er i dag brukt om en som er en hykler. Dette kommer av at Jesus mente fariseerne var mer opptatt av ytre renhet enn av kjærlighet til Gud og mennesker – det som virkelig var viktig.

Kilder[rediger | rediger kilde]