Sadukeere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sadukeerne, (hebraisk צְדוּקִים, Ṣĕdûqîm), var en sekt, eller jødisk gruppering som var aktiv i Judea, som var aktive fra 2. århundret f.Kr. til ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70. e.Kr. Sekten ble ifølge Josefus preget av tilhørighet til det øvre sosiale og økonomiske sjiktet i det jødiske samfunnet.[1] Samlet sett fylte sadukeerne ulike politiske, sosiale og religiøse roller, som også inkluderte vedlikehold av tempelet. Sadukeerne blir ofte sammenlignet med andre samtidige sekter, blant disse fariseerne og esseerne. Sadukeerne antas å ha dødd ut en gang etter ødeleggelsen av tempelet i år 70 e.Kr., men det har vært spekulert i om de senere kareerne kan ha hatt røtter i, eller tilknytninger til, de gamle sadukeernes lære.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Sadducees have their support only among the rich, and the people do not follow them, while the Pharisees have the people for their ally.» Josephus, Jewish Antiquities 13.298. (en)