Eric Liddell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Liddell kommer i mål under OL i Paris 8. august 1924
Brudebilde med Liddell og hans kone Florence Mackenzie

Eric Henry Liddell (kinesisk: 李爱锐, pinyin Li Airui, født 16. januar 1902 i Tianjin i Kina, død 21. februar 1945 i Weixian i Shandong) var en skotsk friidrettsutøver og rugbyspiller. Han vant gull på 400 meter under OL 1924 i Paris, og arbeidet deretter som protestantisk misjonær i Kina.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eric Liddell var født i Tianjin i det nordlige Kina, som sønn av skotske misjonærer. Da Eric var seks år, ble han sammen med sin to år eldre bror skrevet inn ved Eltham College i Blackheath i England, en kostskole for misjonærsønner. Foreldrene og søsteren Jenny dro tilbake til Kina.

Ved Eltham utmerket Liddell seg i sport, blant annet cricket, friidrett og rugby. Han ble regnet som Skottlands raskeste sprinter mens han var ved Eltham.

University of Edinburgh[rediger | rediger kilde]

I 1920 begynte Eric ved University of Edinburgh for å studere Pure Science. Han konkurrerte fremdeles i både friidrett og rugby. Han spilte ved flere anledninger på det skotske landslaget i rugby, og i 1924 satte han ny skotsk rekord på distansen 100 yards ved å løpe på 9,7. Denne rekorden ble stående i 35 år.

OL i Paris[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1924 ble OL arrangert i Paris. Liddell var en dypt troende kristen, og nektet å konkurrere på søndager. Dermed måtte han trekke seg fra 100 meter, hans presumptivt beste øvelse. Tidsplanen var offentliggjort flere måneder tidligere, og han hadde bestemt seg for ikke å delta i god tid før lekene begynte. Liddell brukte tiden til å trene 400 meter, en øvelse han tidligere hadde oppnådd gode resultater i.

I finalen overrasket Liddell ved å vinne gull på ny verdensrekord, 47,6. Noen dager tidligere hadde han også løpt 200 meter, der han fikk bronse.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Ildvognene[rediger | rediger kilde]

Liddells vei til de olympiske lekene ble skildret av den britiske regissøren Hugh Hudson i filmen Ildvognene, som i 1981 ble tildelt fire Oscar-priser.

Misjonsarbeid[rediger | rediger kilde]

Liddels bolig i Tianjin, hvor han bodde i årene 1935-1941

Etter endt idrettskarriere dro Liddell tilbake til Kina, der han virket som misjonær fra 1925 til 1943. Først var han i Tianjin, og senere i Xiaozhang i fylket Zaoqiang i prefekturet Hengshui i provinsen Hebei.

I 1932 ble han ordinert til pastor. I 1934 giftet han seg med den kanadiske misjonæren Florence Mackenzie, og de fikk tre døtre. Etter utbruddet av andre kinesisk-japanske krig i 1937 ble situasjonen for utlendinger mer og mer anspent. I 1941 anbefalte den britiske regjering sine borgere om å reise fra Kina, men Liddell ble i Kina mens hans kone og barn dro til Canada. Selv ble han internert av japanerne i 1943, og døde i en interneringsleir i Shandong.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Magnusson, Sally – The Flying Scotsman Quartet Books, 1981. ISBN 0-7043-3379-1
  • Swift, Catherine – Eric Liddell Bethany House Publishers, 1990. ISBN 1-55661-150-1
  • Caughey, Ellen – Eric Liddell: Olympian and Missionary Barbour Books, 2000. ISBN 1-57748-667-6
  • Gilkey, Langdon – Shantung Compound Harper & Row, 1966, pp. 192-193. ISBN 0-06-063113-9
  • McCasland, David – Eric Liddell: Pure Gold: A New Biography Of The Olympic Champion Who Inspired Chariots Of Fire. Discovery House Publishers, 2003. ISBN 1-57293-130-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]