Vincent Matthews

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vincent Edward Matthews (født 16. desember 1947 er en tidligere amerikansk friidrettsutøver.

I 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene tilhørte Matthews verdenseliten på 400 meter, og var en av de fremste rivalene til landsmannen og OL-vinneren Lee Evans.

Under OL 1968 i Mexico by var han med på å vinne gull på 4 x 400 m stafett, sammen med lagkameratene Ron Freeman, Larry James og Lee Evans, foran lagene fra Kenya og Tyskland. Etter olympiaden ble han borte fra friidretten noen år, men han satset på et comeback til OL 1972 i München. Der vant han gullmedaljen på 400 meter foran landsmennene Wayne Collett og kenyaneren Julius Sang. Den idrettslige prestasjonen ble overskygget av det som hendte under seiersseremonien, da Matthews og Collett under avspillingen av USAs nasjonalsang snakket og spøkte med hverandre. Mange mente at de ville demonstrere for Black Power, som Tommie Smith og John Carlos hadde gjort i 1968, mot diskrimineringen av USAs afroamerikanske befolkning. Begge løperne hevdet at så ikke var tilfelle, men de ble likevel utestengt fra videre deltakelse av IOK. Dette førte til at USA ikke kunne stille lag på 4 x 400 m stafett.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]