Erhard von Queis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erhard von Queis (født ca. 1490 i Storkow/Niederlausitz i Tyskland, død 10. september 1529 i Preussisch Holland), katolsk biskop av Pomesania som gikk over til reformasjonen og var en drivkraft bak innførelsen av reformasjonen i Preussen. På grunn av sin tidlige død står Queis i skyggen av sin mer kjente embedsbror biskop Georg von Polentz av Samland.

Eberhard von Queis' bakgrunn og ungdom er ukjent. Han fikk en humanistisk preget utdannelse ved universitetene i Frankfurt/Oder (det er påvist at han var immatrikulert der i 1506) og Bologna (i 1515 ble han juridisk doktor der).

Biskop av Pomesania[rediger | rediger kilde]

Deretter trådte han inn i hertugen av Liegnitz' tjeneste som kansler. Der ble svogeren til hertugen, Albrecht von Brandenburg-Ansbach, oppmerksom på ham. Albrecht var da høymester av Den tyske orden, og han fikk domkapittelet for bispedømmet Pomesania (som var et ordensbispedømme i Den tyske ordens område i Preussen) til å velge Queis til ny biskop den 10. september 1523. (Forgjengeren, biskop Hiob von Dobeneck, var avgått med døden 25. mai 1521.) På den måten ønsket Albrecht å styrke ledelsen av dette bispedømmet i Den tyske ordens hånd; bispedømmet hadde indirekte kommet under den polske krones innflytelse gjennom romerske kardinaler som stod polakkene nær.

Pomesania (tysk Pomesanien) omfattet området øst og vest for elven Wislas nedre løp.

Imidlertid mottok Queis aldri noen pavelig approbasjon som biskop av Pomesania. Pave Klemens III ville nemlig hatt sin nevø kardinal Nicolò Ridofi i dette embedet. Likevel overtok Queis i oktober 1523 den geistlige og verdslige ledelse av det prøyssiske bispedømmet.

Tilslutning til Luthers reformasjon[rediger | rediger kilde]

Hans embedsperiode kom akkurat i den reformatoriske brytningstid, og allerede i 1524 sympatiserte Queis i all åpenhet med Luthers lære ved å holde en programmatisk evangelisk preken i Graudenz.

Etter at Albrecht von Brandenburg sekulariserte ordensstaten Preussen den 10. april 1525 og tok det i len fra Polen som et verdslig hertugdømme, hyllet Queis sammen med nabobiskop Georg von Polentz av Samland landsherren, og bekjente seg samtidig til den reformatoriske lære.

Den 1. januar 1525 gav han et mandat til fremme av reformasjonen i bispedømmet Pomesania. I de "22 themata" som han oppstilte, orienterte han seg etter Luthers skrift "Von der babylonischen Gefangenschaft der Kirche", skjønt han på noen felter inntok enda mer radikale standpunkter enn Luther. For eksempel forkastet han skriftemålet helt og holdent. To år etter overdro han sine herrskapsrettigheter og -innkomster til hertugen, for bedre å kunne vie seg fullstendig til sine geistlige oppgaver som den første reformatoriske biskop av Pomesania (23. oktober 1527). Hertug Albrecht sikret ham økonomisk ved å overdra til ham amtet Marienwerder på livstid og dessuten Schönberg, og dessuten en årlig livrente på 500 mark (26. oktober 1527).

Også i 1527 giftet han seg med Apollonia von Münsterberg und Oels, datteren til den slesiske hertug Viktorin von Troppau-Münsterberg. De fikk en datter sammen.

Hertugens medarbeider og rådgiver[rediger | rediger kilde]

Albrecht von Brandenburg dro gjentatte ganger Queis inn i politiske anliggender. Slik var han en leder ved fredsforhandlingene i Budapest og Krakow i 1525, som fikk slutt på ridderkrigen og forberedte at Albrecht fikk Preussen som polsk lensområde. Ved nyttår 1526 var han med til Flensburg og Kiel der ekteskapskontrakten mellom hertug Albrecht og Dorothea av Danmark ble utarbeidet. Litt senere ledsaget han Albrecht til et møte med kong Sigismund av Polen i Danzig. I 1527 representerte han Preussen på landdagen for det kongelige Preussen i Elbing. I juli 1526 utnevnte hertugen ham til medlem av sitt geheimråd.

Også i teologiske spørsmål gav Quardt sin lensherre råd. Blant annet var han med på å utarbeide den første prøyssiske kirkeordningen som ble vedtatt på landdagen i Königsberg den 10. desember 1525.

Hans virke fikk en brå slutt. Den 10. september 1529 døde han på sotteseng i Preussisch Holland, av den såkalte "engelske svette". Han døde seks måneder etter sin ektemake Apollonia, som døde i barsel.

Queis' båre ble bragt til katedralen i Marienwerder, og der fant begravelsen sted.