Elanus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elanus
Australglente (Elanus axillaris)
Nomenklatur
Elanus
Savigny, 1809
Populærnavn
(elanusglenter)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
UnderfamilieElaninae
Økologi
Antall arter: 4
Habitat: terrestrisk, tørre og halvtørre områder med krattskog og buskas
Utbredelse: tilnærmet kosmopolitisk i varme strøk
Inndelt i

Elanus (elanusglenter) er en slekt i den basale underfamilien Elaninae i haukefamilien (Accipitridae). Slekten består av fire arter (med tilsammen åtte taxa) og regnes som søstergruppen til Gampsonyx.[1] To av artene er monotypiske, og svartvingeglente (E. caeruleus) er eneste art som opptrer i Europa.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Svartvingeglente har størst utbredelse og regnes som typeart. Den har tradisjonelt blitt regnet til et artskompleks sammen med australglente (E. axillaris) og hvithaleglente (E. leucurus). De tre artene har også tidvis blitt regnet som konspesifikke, men fuglene skiller seg i såvel i utfarging av fjærdrakten, som i morfologi og atferd.[2] Det er uklart om også den fjerde arten ble regnet til artskomplekset, men det har blitt antydet.[3]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Elanusglenter har i hovedsak ei relativt uniform hvit og grå fjærdrakt med avvikende sorte markeringer i forhold til arten. Artene måler omkring 30–43 cm og veier typisk 160–427 g. Skriftglente (E. scriptus) er den arten som varierer mest i vekt; den er faktisk både lettest og tyngst. Hvithaleglente (E. leucurus) blir imidlertid lengst (35–43 cm) og har størst vingespenn (88–102 cm) av de fire.[2]

Artene trives i tørre og semi-tørre habitat, med buskas, krattskog og spredte trær. Dette omfatter blant annet stepper, savanner og tørt og semi-tørt gressland og gressletter, samt jordbruksområder og i noen tilfeller kultiverte parkanlegg og private hager.[2]

Inndeling og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[4] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Griffiths, C.S., Barrowclough, G.F., Groth, J.G. & Mertz, L.A. (2007) Phylogeny, diversity, and classification of the Accipitridae based on DNA sequences of the RAG-1 exon. J. Avian Biol. 38(5): 587–602.
  2. ^ a b c Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 29 June 2018).
  3. ^ Clark, W.S. & Banks, R.C. (1992) The taxonomic status of the White-tailed Kite. Wilson Bull. 104(4): 571–579.
  4. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  5. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]