East London-linjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

East London-linjen er en jernbanelinje i London, som tidligere inngikk i byens undergrunnsnett. Etter en 28 måneder lang periode uten trafikk, ble linjen gjenåpnet som en del av jernbanenettverket London Overground den 27. april 2010.

Linjen går i grunne tunneler mellom nord og sør i East End og Docklands.

Historie[rediger | rediger kilde]

Seksjonen under Themsen var opprinnelig en fotgjengertunnel som ble bygget av Marc Isambard Brunel mellom 1825 og 1843. I 1865 ble den kjøpt av East London Railway Company og tilpasset til jernbanen. Selskapet verken eide eller kjørte tog, men leide ut skinnegangen til andre. Det var fem forskjellige selskaper som kjørte tog på strekningen, blant annet de som med tiden utviklet seg til Metropolitan-linjen og District-linjen i undergrunnsnettet.

Under konstruksjonen av Circle-linjen ble det laget en tunnel fra Circle til East London ved Aldgate. Denne brukes ikke lenger av tog i trafikk, men den er praktisk når tog skal flyttes mellom East London-linjen og andre deler av det grunne nettet.

Den første regulære ruten startet i oktober 1884. Ved Shoreditch (linjens nordlige endestasjon frem til 10. juni 2006) var linjen knyttet til det vanlige jernbanenettet, og det gikk tog helt til Brighton inntil forbindelsen ble kuttet i 1966. Godstog brukte linjen helt til 1962.

Deler av linjen ble etterhvert kjørt via Hammersmith, en strekning som ble til Hammersmith & City-linjen. Etterhvert som flere linjer ble opprettet ble East London-linjen mer og mer isolert, og det eneste stedet det var direkte bytte til andre undergrunnslinjer var lenge Whitechapel.

London Transport tok over linjen i 1933, og drev den som en del av Metropolitan-linjen. På undergrunnskartet hadde den samme lilla farge som Metropolitan, men med en hvit stripe. I 1980-årene fikk den sitt nåværende navn og ble en egen linje; i 1990-årene fikk den også sin egen farge på kartet.

Da Docklands Light Railway åpnet fikk linjen en stasjon til, Shadwell med mulighet til å bytte tog. Det er riktignok 50 meter mellom dem, og man må gå ut og krysse gaten, men det gjorde linjen mer funksjonell. I 1999 ble en ny stasjon, Canada Water åpnet for å knytte East London-linjen til den utvidede Jubilee-linjen.

Den 9. juni 2006 ble den nordlige endestasjonen Shoreditch nedlagt for godt etter 93 år i tjeneste på Londons undergrunnsnettverk. Før 31. mars 1913 var stasjonen tilknyttet jernbanenettverket, og betjente linjen fra Liverpool Street. Stasjonen ble stengt for å frigjøre plass til utbygging av East London-linjen (se under). Hele linjen ble stengt for ombygging den 22. desember 2007, og gjenåpnet mellom Dalston Junction og New Cross/New Cross Gate den 27. april 2010.

Som undergrunnslinje var East London den nest korteste på nettverket (etter Waterloo & City-linjen); det tok kun 15 minutter å kjøre fra en ende til den andre. Den var også den eneste av linjene som ikke gikk inn i sone 1.

Togmateriellet var av samme type som på Metropolitan-linjen, med fire vogner i hvert tog. Materiellet, som er fra begynnelsen av 1960-årene, ble oppgradert i 1994 med bedre fjæring, lys, varme og ventilasjon. Fram til 1985 kjørte East London-togene med vakt ombord i tillegg til føreren. Det var kun seks togsett som kjører på linjen, ettersom den er så kort.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Kart over East London-linjen etter ferdigstillelse i 2010

Et storstilt utbyggingsprogram er igangsatt for linjen. Den nordlige endestasjonen Shoreditch ble stengt permanent i juni 2006 for å gi plass til en ny stasjon; Shoreditch High Street, som ble åpnet for publikum 27. april 2010. Da ble også fase 1 av utbyggingsprosjektet klart, og togene kjører nå fra Dalston Junction i nord via Whitechapel til New Cross og New Cross Gate. Senere i 2010 vil togene kjøre langs den ytre South London-linjen, via Sydenham til Crystal Palace og West Croydon.

I fase 2 skal linjen føres videre fra Dalston Junction til Highbury & Islington, og vestover fra Surrey Quays langs den indre South London-linjen til Clapham Junction via Peckham.

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

Fra nord til sør.

  • Linjen deles etter Surrey Quays

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]