Waterloo & City-linjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
London Underground Symbol.jpg
Sportrafikk under
Transport for London
 
Undergrunnsbane
  Bakerloo-linjen Bakerloo-linjen
  Central-linjen Central-linjen
  Circle-linjen Circle-linjen
  District-linjen District-linjen
  Hammersmith & City-linjen Hammersmith & City-linjen
  Jubilee-linjen Jubilee-linjen
  Metropolitan-linjen Metropolitan-linjen
  Northern-linjen Northern-linjen
  Piccadilly-linjen Piccadilly-linjen
  Victoria-linjen Victoria-linjen
  Waterloo & City-linjen Waterloo & City-linjen
 
 
Lettbane
  Docklands Light Railway Docklands Light Railway
 
Trikk
  Tramlink Tramlink
 
Jernbane
  London Overground London Overground

Waterloo & City-linjen er en kort linje i Londons undergrunnsbane. Den ble formelt åpnet 11. juli 1898. Linjen har kun to stasjoner, Waterloo og Bank. Sistnevnte het opprinnelig City; derav navnet på linjen. Årsaken til at man har en linje på bare 2,5 km med to stasjoner, og kjøretid på fire minutter, er at den er nødvendig for å ta unna den store mengen pendlere som skal reise mellom Waterloo stasjon og City of London. Linjen går ikke sent på kvelden og på søndager. Linjen er merket av med turkis farge på undergrunnskartet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Linjen ble designet av sivilingeniørene W.R. Galbraith og James Henry Greathead. Den var først en del av London and South Western Railway, og ble i 1923 en del av Southern Railway. I 1948 ble den nasjonalisert sammen med andre sentrale jernbanestrekninger. Den fungerte som en forlengelse av hovedlinjen inn til Waterloo jernbanestasjon. Jernbanen skulle egentlig ha gått helt inn til City of London, men i 1846 ble det vedtatt et forbud mot togferdsel over bakken i det sentrale London. Billettsystemet var lenge det samme som for vanlig jernbanetrafikk. Det var ikke før i 1994 at den ble overdratt til London Underground, og den ble da solgt for ett pund. Deler av den gamle merkingen finnes fortsatt på noen av togene.

Undergrunnsbanen i London er kjent som The Tube (Tuben), på grunn av formen på tunnelene. Waterloo & City har også kallenavnet The Drain (Sluket), dels på grunn av sumpmarken den er bygget, og dels fordi de dype tunnelene minner om avløpssluk.

Linjen er den eneste som kun går under bakken; dog er den eneste delen av Victoria-linjen som ligger i dagen depotet. Før den nye internasjonale terminalen på Waterloo ble bygd i 1990, måtte vognene heises opp én av gangen utenfor nordveggen til jernbanestasjonen når de skulle inn på depotet. Det brukes nå en flyttbar kran som kan gjøre det i en egen sjakt ved siden av depotet.

Waterloo & City hadde tidligere et eget kullkraftverk. Spor etter servicetunnelen hvor kullet ble levert er fortsatt synlig ved Waterloo.

Linjen hadde opprinnelig trevogner. Disse ble brukt fra åpningen i 1898 og fram til 1940, da de ble byttet ut. Disse holdt i over femti år, og ble byttet ut med nye i 1992. De nyeste togene var opprinnelig nesten identiske med togene på Central-linjen, men det er nå gjort så mange modifikasjoner at de to ikke lenger kan utveksle materiell.

Fordi linjen er stengt på kvelder og søndager brukes den oftere enn andre til filminnspillinger. Blant kjente filmer som har brukt Waterloo & City er Sliding Doors fra 1998, og BBCs innspilling av The Tripods fra 1984, hvor den ble utstyrt med kulisser for å ligne en stasjon på Métro de Paris.

Kart[rediger | rediger kilde]

Kart over Waterloo & City-linjen