Dvergvillsvin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergvillsvin
Dvergvillsvin
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sus salvanius
Hodgson, 1847
Norsk(e) navn: dvergsvin, pygmesvin, pygmevillsvin m.m.
Hører til: svin og griser,
svinefamilien,
svinedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 2.3
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet Livskraftig Avhengig av lokale tiltakStatus iucn2.3 CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: terrestrisk, høyt gress
Utbredelse: Asia, ved den sørlige foten av Himalaya

Dvergvillsvin (Sus salvanius) er den fysisk minste av alle artene i svinefamilien og tilhører svineslekten. Arten blir oppført som kritisk truet av IUCN og den står oppført på CITES Appendix I som omfatter de mest truede artene og handel i praksis er forbudt.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Dvergvillsvinet er svært likt vanlig villsvin, men fysisk mye mindre en dette. Huden er gråbrun i fargen og pelsen nærmest brunsvart. Hannen blir typisk omkring 65 cm lang (hode og kropp) og ca. 25 cm høy ved skulderene. I tillegg kommer en kort hale på ca. 3 cm. Vekten er typisk omkring 8,5 kg. Hunnene, som kun har tre par med patter, blir generelt noe mindre enn hannene. Hos hannen står de øvre hoggtennene ut av munnen.

Dvergvillsvinet skiller seg også fra vanlig villsvin og andre medlemmer i denne slekten gjennom noen distinkte kroppslige forskjeller, eksempelvis gjennom en redusert størrelse på forkroppen, ørene og ansiktsskjelettet i forhold til den generelle størrelsen. Dette gir dvergvillsvinet en mer strømlinjeformet kroppsform. Sammen med den minimale størrelsen gjør disse kroppslige egenskapene dvergvillsvinet i stand til å bevege seg usedvanlig hurtig i det svært tette og høye gresslandet der dette dyret normalt ferdes. Det er kjent at dvergvillsvinet kan bli opp mot 12 år gammelt, men typisk levealder er ca. 8 år i vill tilstand.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Utenom parringstiden lever dvergvillsvinet i små familiegrupper, gjerne bestående av en-to hunner og deres avkom. Ei typisk familiegruppe kan bestå av 4-6 dyr, selv om det har blitt observert grupper på opp mot 20 dyr. Kjønnsmodne hanner lever stort sett som solitære, men de har allikevel gjerne en viss kontakt med resten av familien. Arten regnes som dagaktiv, men dyra hviler gjerne på den varmeste tiden av dagen. Hvileplassen er helst i grop der alle samler seg. Gropen er også stedet der familien samler seg for natten, slik at det blir enklere å holde på varmen.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringstiden begynner mot slutten av november og hunnen føder gjerne i april-mai, før regntiden setter inn. Hunnen går drektig i ca. 100-120 dager (108 dager i snitt) og føder gjerne tre-fire unger, som ved fødelen er omkring 16-20 cm lange og veier omkring 135-250 gram (191,5 g i snitt). Til å begynne med har ungene rosa hud, men denne blir gravis mørkere med tiden. Ungene blir kjønnsmodne i 1,5-2 års alderen.

Diett[rediger | rediger kilde]

Dvergvillsvinet, som typisk tilbringer 6-10 timer hver dag med å spise, regnes om en alteter, men spiser vanligvis rotfrukter, røtter, urter, frukt og andre plantevekster. Det er også kjent at dyret spiser insekter, fugleegg og mindre virveldyr.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Dvergvillsvinet var tidligere utbredt sør for foten av Himalaya, fra det nordøstre Uttar Pradesh i India, via det søndre Nepal og nordre Vest-Bengal til det nordvestre Assam og de tilstøtende områdene i de mest sørlige delene av Bhutan. Selv om det aldri har vært bekreftet at devergvillsvinet finnes i det nordøstre Assam og Arunachal Pradesh, mener allikevel noen at dette er mulig. Det er tvilsomt om det i dag finnes overlevende dvergsvin i Nepal.

Tap av habitat har ført til at utbredelsesormådet for dvergvillsvin har blitt betydelig redusert. I dag finnes det trolig kun noen få hundre slike dyr igjen innenfor grensene av Manas viltreservat i det nordvestre Assam, samt opptil femti dyr Barnadi viltreservat (som ligger i det samme området). Dvergvillsvinet er derfor kritisk truet av utryddelse.

Dvergvillsvinet ferdes der det finnes høyt, tettvokst gress, ungtrær, ung krattskog og et varierende utvalg av urter og røtter det kan utnytte som føde, som regel i et habitat med nær tilknytning til ei elv. Dette er typisk urørt villmark

En nøkkelart?[rediger | rediger kilde]

Dvergsvinet er representativt for en spesiell, truet naturtype og vernetiltak for denne arten vil også komme mange andre arter til gode. Den arten som blir mest direkte berørt om dette svinet skulle dø ut er sannsynligvis lusen Haematopinus oliveri, som bare lever på denne arten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Andre kilder[rediger | rediger kilde]

zoologistubbDenne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.