Dvergfotinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dvergfotinger
Dvergfotinger
Vitenskapelig(e)
navn
:
Symphyla
Norsk(e) navn: dvergfotinger
symfyler
Hører til: mangefotinger,
mandibeldyr,
leddyr,
protostomier
Antall arter: ca 200 i verden
12 i norden
7 i norge
Habitat: i eller på jord, blant organisk materiale
Utbredelse: hele jorden, både i kalde og i tempererte områder
Delgrupper:

Dvergfotinger eller symfyler (Symphyla) er små leddyr og tilhører en delgruppe av mangefotinger. Dvergfotinger er ennå en forholdsvis ukjent dyregruppe, og arts og slektskompleksene er ufullstendig kjent. Det er 7 arter i Norge og 12 nordiske arter.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Den tynne bøyelige kroppen gjør at disse dyrene kan komme seg fram på mange trange steder og med forholdsvis mange bein, har de stor skyvekraft. Dvergfotinger lever på bakken i strøsiktet, litt ned i jorden, under bark på råtnende trær, i kompost og lignende plasser. Noen arter er tilknyttet strandsonen (havstrender).

Det er ikke vanlig å se dvergfotinger uten at en løfter på en stein eller graver litt i jorden, det er fordi de fleste er nattaktive. Dvergfotinger er også ømfintlige for tørke og søker til fuktige steder.

Dvergfotinger kan lokalt opptre i et stort antall. De er hovedsakelig planteetere eller lever av dødt organisk materiale og er derfor viktige som nedbrytere av organisk materiale. De finnes i hele verden fra fjæresteinene og helt opp til 4 900 meter over havet. De finnes i kalde områder (til 66° nord) likesåvell som i tropiske strøk.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Dvergfotinger har et mykt hudskjellet, er lyst blekhvitt farget. de har alltid 12 beinpar. Yngre dyr (ikke voksne, kjønnsmodne) kan ha færre kroppsledd og kan derfor ha færre bein, enn de vil ha som voksne (imago). Dvergfotinger er mellom 2 og 8 millimeter lange.

Hodet har et par antenner, som er forholdsvis lange, trådformede, uten «klubbe» ytterst. Dvergfotinger er blinde, de mangler øyne.

Dvergfotinger skiller seg fra andre leddyr ved at kroppen ikke er inndelt i kroppsavsnitt (tagmata), som f.eks hos kreps- og edderkoppdyr, der hodet og brystet er sammenvokst til et avsnitt (cephalothorax), eller som hos insektene der de tre første kroppsleddene er sammenvokst til et brystparti (thorax).

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Kjønsåpningene sitter på undersiden av fjerde kropssegment. Hannen avgir fra 150 to 450 spermatoforer, som hunnen senere plukker opp. Hunnen lagrer disse spermiepakken til hun skal legge egg. Det er mulig at hunnen finner spermatoforer ved hjelp av lukt feromoner eller ved å følge andre spor.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Systematikken følger Andersson, m.fl. 2005.[1] Dvergfotingenes høyere delgrupper –  og deres innbyrdes slektskapsforhold i stamtreet er skrevet i hierarkisk skrivemåte.

Norske navn er oversatt fra svenske navn i den svenske Nationalnyckeln: Mångfotingar: Myriapoda.[1] eller fra artens latinske navn.

  • Mangefotinger (Myriapoda)
    mer enn 8 beinpar.
    • Progoneata
      denne gruppen har kjønnsåpningen framme på kroppen.
      • Dvergfotinger (Symphyla)
        har alltid 12 beinpar, 12 nordiske arter.
        • Orden Scolopendrellida
          • Familie Snardvergfotinger (Scutigerellidae)
            • slekt Scutigerella
              • Kortbørstedvergfoting (Scutigerella immaculata ) – Kystart, fra Østfold til Hordaland, samt funnet i Sogn og Fjordane og Trøndelag.
              • Tettbørstedvergfoting (Scutigerella causeyae ) – Kystart, fra Østfold til Hordaland, samt funnet i Sogn og Fjordane og Trøndelag.
              • Langbørstedvergfoting (Scutigerella palmonii ) – Kystart, fra Østfold til Hordaland, samt funnet i Sogn og Fjordane og Trøndelag.
            • slekt Neoscutigerella
            • slekt Scopoliella
            • slekt Scolopendrelloides
            • slekt Hanseniella
            • slekt Millotellina
            • slekt Tasmaniella
          • Familie Smaldvergfotinger (Scolopendrellidae)
            • slekt Scolopendrella
            • slekt Scolopendrellopsis
            • slekt Symphylella
              • Mangebørste dvergfoting (Symphylella isabellae ) – Kystart, fra Østfold til Rogaland.
              • Vanlig dvergfoting (Symphylella vulgaris ) – Sør- Østlig utbredelse i lavlandet, til Trøndelag. Dette er den vanligste arten dvergfoting i Norge.
            • slekt Symphylellina
            • slekt Geophilella
            • slekt Remysymphyla
            • slekt Symphylellopsis
            • slekt Ribautiella

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Andersson, m.fl. 2005. Mångfotingar: Myriapoda. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. ISBN 91-88506-53-3. 350 sider.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Symphyla – bilder, video eller lyd