Diskusjon:Dunning-Kruger-effekten

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Virusprogram-advarsel[rediger kilde]

Advarsel. Last ikke ned referanse nr 2, den inneholder en trojaner.. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Trolands (diskusjon · bidrag) 9. apr 2013 kl. 11:18 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Avira gir advarsel om 'ADWARE/Adware.Gen'. Om dette er en falsk positiv eller ikke, fjerner bytter jeg uansett ut linken. - Soulkeeper (diskusjon) 9. apr 2013 kl. 11:27 (CEST)

Om dyktige personer som overvurderer andre[rediger kilde]

Referanse 2 viser til vitenskapelige artikkelen fra 1999 til Dunning Kruger. Følgende står som funn fra den vitenskapelige studien:

The story for high-performing participants, however, was quite different. The accuracy of their self-appraisals did improve. We attribute this finding to a false-consensus effect. Simply put, be- cause top-quartile participants performed so adeptly, they assumed the same was true of their peers. After seeing the performances of others, however, they were disabused of this notion, and thus the they improved the accuracy of their self-appraisals. Thus, the miscalibration of the incompetent stems from an error about the self, whereas the miscalibration of the highly competent stems from an error about others.

Dette er oversatt norsk bokmål og forkortet til følgende:

Det omvendte gjelder dyktige personer som har en tendens til å undervurdere egen relative kompetanse, og feilaktig antar at oppgaver som er enkle for de selv også er lette for andre. Knut.yrvin (diskusjon) 23. des. 2014 kl. 17:31 (CET)[svar]

Kudos for å lese referansene. Det er alltid en fornøyelse når referansene blir lest og kontrollert. Sånn skal det være.
Jeg endret artikkelen fordi det vi snakker om her er to grunnleggende forskjellige effekter. Dette heter Dunning-Kruger effekten ikke effektene. Videre så står det ikke noe i referanse 2 om hva som heter Dunning-Kruger effekten. Det har sin bakgrunn i at dette er den opprinnelige forskningsartikkelen av Dunning og Kruger og de ga ikke selv navn til effekten som i ettertid har fått deres navn. Legg merke til abstracet til artikkelen, der står det kun om en effekt. Det er en indikasjon på at det er det som står i abstractet som senere fikk navnet. I referanse 1 står effekten navngitt og beskrevet. Legg merke til at der står det ikke noe om at Dunning-Kruger effekten også omfatter noe annet enn det som er beskrevet i forskningsartikkelens abstract. Her har vi å gjøre med en effekt, det at forskningsartikkelen også beskrev andre effekter fører ikke automatisk til at disse også ble inkludert i navnet Dunning-Kruger effekten. Hadde de andre funnene blitt inkludert hadde navnet vært D-K effektene.
Jeg nøyde meg i første om gang med referanse til artikkelen i The New York Times fordi jeg syntes den var klar nok på hvilken effekt som faktisk hadde fått navnet Dunning-Kruger effekten. Jeg har nå funnet frem en artikkel av Dunning hvor han skriver «In 1999, in the Journal of Personality and Social Psychology, my then graduate student Justin Kruger and I published a paper that documented how, in many areas of life, incompetent people do not recognize—scratch that, cannot recognize—just how incompetent they are, a phenomenon that has come to be known as the Dunning-Kruger effect. » (lenke her). Legg merke til at Dunning ikke skriver noe som helst i denne artikkelen om dyktige folks tendens til å undervurdere egen relativ kompetanse. Det er fordi dette funnet ikke fikk navnet Dunning-Kruger effekten og fordi dette er en annen effekt. Hvorvidt dette andre funnet overhode har fått et navn vites ikke. Det er ganske sikkert også beskrevet av andre og kan ha fått deres navn, et annet navn, eller fortsatt være en høyst virkelig, men navnløs effekt.
Denne artikkelen er ikke et abstract av Dunning og Krugers opprinnelige forskningsartikkel. Det er en artikkel om en effekt som også andre har forsket på (se beskrivelse i lenke ovenfor). Dette er en artikkel om Dunning-Kruger effekten og ikke en artikkel om andre effekter. Andre effekter som ble observert i den opprinnelige forkningen hører derfor ikke hjemme i denne artikkelen. Derfor reviderer jeg artikkelen nå enda en gang og tar ut den effekten som finnes, men som ikke fikk navnet Dunning-Kruger effekten. ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. des. 2014 kl. 22:16 (CET)[svar]
Da må du forklare hvorfor den engelske Wikpedia-artikkelen beskriver Dunning-Kruger-effekten som et todelt forhold i originalartikkelen begge forskerne står bak, og som senere er bekreftet i funn gjort av andre forskere. (1) De mindre kompetente som overvurderer seg selv, (2) og de flinke som undervurderer seg selv i forhold til andre? Dette står i originalartikkelen side 1127 i det aktuelle vitenskapelige, og er hva som blir forstått med Dunning-Kruger-effekten blant de som skriver om det. Se eksempler her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Dunning%E2%80%93Kruger_effect
http://www.talyarkoni.org/blog/2010/07/07/what-the-dunning-kruger-effect-is-and-isnt/
http://rationalwiki.org/wiki/Dunning-Kruger_effect
Videre er det slik at tilblivelse av et begrep i erkjennelsesteorien ofte skjer over tid (se lenke under). Det er ikke umiddelbart slik at det forskere har kommet fram til innledningsvis, blir forstått av samtiden. For å ta et kjent eksempel, så ble ikke Einsteins relativitetsteori forstått av samtidens forskere. Samtidens forskere belønnet Einsteins arbeide med fotoelektrisk effekt med Nobelpris. Relativitetsteorien ble i store trekk motarbeidet til en annen forsker klarte å ta bile av en solformørkelse som dokumenterte hvordan krumningen av lys kunne forutses ut fra teorien om relativitet, og at lys ble påvirket av tyngdekraften (sagt veldig forenklet). Poenget er, at folk flest erkjenner Einstein sitt banebrytende arbeide med relativitetsteorien som det store poenget med livsverket til den verdenskjente forskeren. De fleste har glemt hva han fikk Nobelprisen for, og den motstand han møtte. Det som blir forstått ved Einstein er E=mc2, ikke https://no.wikipedia.org/wiki/Erkjennelsesteori
Artikkelen i New York Times omtaler den andre siden av Dunning-Kruger-effekten indirekte, fordi Dunning siterer Donald Rumsfeld i en tale der USAs tidligere forsvarsminister nevner de "ukjente ukjente". For å sitere Dunning: “There are things we know we know about terrorism. There are things we know we don’t know. And there are things that are unknown unknowns. We don’t know that we don’t know.” He got a lot of grief for that. And I thought, “That’s the smartest and most modest thing I’ve heard in a year.”
Ut fra at begreper oppstår over tid i erkjennelsesteorien, ettersom forskning styrkes eller svekkes gitt nye vitenskapelige eksperimenter og funn. Så påstår jeg at du er uetterettelig med den allemenne oppfatning av Dunning-Kruger-effekten ved å utelate effektens tosidighet.
Når det også framkommer som et av de store poengene i originalartikkelen, så må du forklare med hvilken faglig belegg du har for å se vekk fra det som er vitenskapelig dokumentert, og bruken av begrepet Dunning-Kruger-effekten? Og her er det du som har bevisbyrden for å avvike fra den allmenne oppfatningen, ikke Dunning-Kruger da de allerede har dokumentert todsidigheten i sin forskning.
Bare for å ha det helt på det rene. Jeg siterer originalartikkelen til Dunning-Kruger som er lenket inn som fotnote nummer 2, og at jeg burde vist til Rumsfeld som Dunning gjengir. Knut.yrvin (diskusjon) 23. des. 2014 kl. 23:19 (CET)[svar]
Etter nøye vurdering og undersøkelse av hvordan Dunning-Kruger-effekten blir omtalt som en tosidig effekt på en rekke nettsteder, har jeg korrigert artikkelen til hva forskningsresultatene viser. Har denne wikipedia-artikkelen følger forbedring hentet rett fra forskningsartikkelen:
“Thus, the miscalibration of the incompetent stems from an error about the self, whereas the miscalibration of the highly competent stems from an error about others.”
Et Google-søk gir 5770 oppslag på dette sitatet fra den originale forskningsartikkelen som beskriver Dunning-Kruger-effekten. Det er ikke sannsynliggjort at man kan utelate en del av forskningsresultatene basert på et intervju gjort av Dunning av en journalist i New York Times. Slike avisartikler er underlagt journalistiske prinsipper og betydelige begrensninger i hvor mange ord som man får plass til. Viktige ting kan da sakses vekk i mangel på plass, og ut fra en journalistisk vinkling av fenomenet som beskrives. Man kan ikke utelate den tosidige delen av Dunning-Kruger-effekten om at svært flinke folk har en tendens til å overvurdere hva andre kan. Knut.yrvin (diskusjon) 24. des. 2014 kl. 12:34 (CET)[svar]
Det er på tide å lese hva Dunning selv skriver om Dunning-Kruger effekten og hvordan han definerer den. Se oppgitte referanser og seksjon for definisjon i artikkelen. Dunning beskriver ikke dette som en tosidig effekt. Den opprinnelige forskingen avdekket flere fenomen, men kun det ene fikk navnet Dunning-Kruger effekten. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. des. 2018 kl. 13:31 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Dunning-Kruger-effekten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 05:20 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Dunning-Kruger-effekten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. feb. 2021 kl. 10:05 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Dunning-Kruger-effekten. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. des. 2021 kl. 16:32 (CET)[svar]

Det er alltid noe enhver av oss ikke skjønner[rediger kilde]

Filosofer er uenige, matematikere er uenige, vi er uenige om tro osv. Det meste av dette har ikke med kompetanse å gjøre. Men noe har. Og alle av oss møter folk som forstår mer enn oss selv. Det er ikke så sjelden heller. Da kommer vi i den situasjonen selv, at vi ikke skjønner eller faktisk ikke kan skjønne den andre. Da er vi den inkompetente. Men vi vet det ikke. Jeg tror det er riktig å trekke Dunning-Kruger-effekten inn i disse situasjonene også.91.135.50.40 1. feb. 2022 kl. 14:39 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Dunning-Kruger-effekten&oldid=22353970»