Drømspel
| Drømspel, Dreamplay, Draumspel | |||
|---|---|---|---|
| Regissør | Unni Straume | ||
| Musikk | Rolf Wallin | ||
| Sjeffotograf | Harald Paalgard | ||
| Filmselskap | Unni Straume Filmproduksjon | ||
| Utgivelsesår | 5. august 1994 | ||
| Filmformat | svart-hvitt | ||
| IMDb-profil | |||
Drømspel er en prisbelønt norsk-svensk film fra 1995. Den var regissert og produsert av Unni Straume, som også skrev manuset, basert på August Strindbergs ekspresjonistiske livssynsdrama[1] Ett drömspel fra 1902.
Innhold |
Produksjonen [rediger]
Medprodusenter var Bente Erichsen, Lars Jönsson og Peter Aalbæk Jensen. Scenografi var ved Carle Lange. Utover 9,8 millioner fra Statens Filmproduksjonsutvalg, tilkom svenske produksjonsstøtte via Per Lysander. Kostnadene ble 14 millioner. Opptakene ble gjort i Odda og Tyssedal på våren 1993 og avsluttet i Oslo og London i desember samme året.
Handling [rediger]
Hinduguden Indra[2] har en datter Agnes, spilt av Ingvild Holm fra Laksevåg, som besøker jorden for å finne ut om menneskene har berettigede klager. Hun gifter seg med advokaten Bjørn Willberg Andersen fra Bergen og får barn. Hennes andre ektemann blir dikteren Bjørn Sundquist. Liv Ullmann var billettør, Erland Josephson blind mann, Lars-Erik Berenett offiser, Joachim Calmeyer en som klistret plakater, Svein Scharffenberg bartender, Torgeir Fonnlid fyllik og Randi Koch sykepleier. Espen Skjønberg var gift med Mona Hofland, Merete Moen var Kristin. Brudeparet var Eindride Eidsvold og Camilla Strøm-Henriksen. Elskeren til Bibi Andersson var Nils Ole Oftebro, mens Arne Hestenes og Sossen Krohg var venner. Korte innslag var med Nicoline Haugsvær, Finn Schau og Tom Remlov.
Mottakelse [rediger]
Verdenspremieren på Dreamplay var ved Filmfestivalen i Cannes den 16. mai 1994 i avdeling for Un certain regard (smalere kunstfilm), og filmen var Straumes andre i Cannes.[3] Den var Norsk Filminstitutts mest distribuerte film i 1994, invitert til festivaler i Marseille, Edinburgh, Figueira La Paz, Warszawa, Ghent, Vancouver, Sao Paulo, Puerto Rico, Göteborg, Cambridge og Montreal.[4] Etter kino-lanseringen i august ga VG filmen fem stjerner med underteksten «en vellykket Strindberg-filmatisering». I Bergen gikk den for fulle hus.[5] Den ble landets minst sette film med sine 7500 besøkende i 1994.[6]
Premier [rediger]
- Gullklapperen 1994
- Grand Prix ved den 23. internasjonale filmfestivalen i Figueira da Faz i Portugal
- Filmkritikerprisen 1994
- «Bronsekamera 300» til Harald Paalgard ved Manakibrødre-festivalen i Makedonia
- Guldbaggen (beste foto) til Harald Paalgard
Referanser [rediger]
- ^ Drømspel i Store norske leksikon
- ^ Dreamplay fra Norsk Filminstitutt
- ^ Verden vil ha "Drømspel" i VG (5.8.1994)
- ^ Refser filmbransjen i VG (5.1.1994)
- ^ "Drømspel for fulle hus! i Bergens Tidende (12.8.94)
- ^ Filmfolk på publikumsjakt i VG (6.1.1995)
