Dornier Do 11

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dornier Do 11
Dornier Do 11
Et Dornier DO-11 med bulgarsk insignia
Informasjon
Rolle Bombefly
Produsent Dornier
Første flyvning 7. mai 1932
Introdusert 1932
Utfaset 1940
Brukes av Luftwaffe
Utviklet fra Dornier Y
Videreutviklet til Dornier 13 og Dornier 23
Spesifikasjoner
Lengde 18,64 m
Høyde 5,4 m
Vingespenn 28,0 m
Vingeareal 111,0
Vekt (lastet) 8 215 kg
Motorer 2 × Siemens Sh. 22B-2 Bristol Jupiter
650 kW (872 hk)
Topphastighet 260 km/t
Marsjfart 125 km/t
Marsjhøyde 4 000 m
Rekkevidde 1 200 km
Klatrefart 138 m/min

Dornier Do 11 var et tysk bombefly av middels størrelse som ble utviklet i hemmelighet tidlig i 1930-årene. Flyet ble opprinnelig kalt Dornier Do F før det ble omdøpt av Reichsluftfahrtministerium (RLM) i 1933. På den tiden ble det regnet som et tungt bombefly. Do 11 kom i tjeneste i 1932 og var en videreføring av en serie med bombeflydesign som gikk tilbake til P-varianten fra 1930 og Y-varianten fra 1931. Denne serien ville senere fortsette med modellene Do 13 og Do 23. Do 11 kom i to varianter; Do 11C og Do 11D. Flyet var utstyrt med tre 7,92 mm MG 15 maskingevær og kunne bære 1 000 kg bombelast. Do 11 ble brukt som et tungt bombefly i begynnelsen av andre verdenskrig.

Et av særtrekkene ved Do 11 som ble testet var at det hadde et opptrekkbart landingsstell, men på grunn av problemer med akkurat denne delen av flyet ble det ofte holdt lukket igjen. Flyet gikk i tjeneste for lastetransport, og ble brukt i forbindelse med den tyske jernbanen i samarbeid med Deutsche Lufthansa, slik at det kunne bli vist offentlig. Hva det faktisk ble brukt som var treningsfly for det fortsatt hemmelige Luftwaffe. Flyet hadde en rekke problemer som førte til en del ulykker, og var generelt dårlig likt blant piloter. Spesielt problematisk var vingevibrasjoner som resulterte i ulike forholdsregler og modifikasjoner. Forsøk ble gjort for å utbedre feilene, og dette førte videre til den såkalte Do 11D-varianten. Dette var den siste modellen med navnet Do 11. Do 13 var en enklere utgave av Do 11 og kom senere, men denne flymodellen hadde så mange nye problemer at den ikke gikk full aktiv tjeneste. Mange av modellens første fly krasjet. Den senere modellen Do 23 hadde mange av feilene knyttet til flyets design utbedret, men det var fortsatt ikke et fullkomment fly og ble tatt ut av tjeneste så tidlig som i 1936. Denne modellen ble erstattet av nye flymodeller med langt bedre flyegenskaper. Do 11 er bemerkelsesverdig for å ha gjort tjenestegjort i hemmelighet og for å ha vært det viktigste tunge bombeflyet i et stille utviklende Luftwaffe, selv om det kun var for en kort periode. Det var også det første flyet som hadde to store motorer i motsetning til sine forgjengere Y og P, som hadde henholdsvis tre og fire motorer. Flyet hadde en besetning på fire.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dornier Stiftung für Luft- und Raumfahrt (Hrsg.): Dornier : Werksgeschichte und Flugzeugtypen. Delius Klasing, Bielefeld 2009, ISBN 978-3768826105, s. 99.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]