Diskusjon:Akersberg gruver

Slettet malplassert informasjon om gruven fra artikkelen om Gamle Aker kirke

Har slettet følgende kapittel om gruvene fra artikkelen om Gamle Aker kirke, med unntak av første setning. Da det meste av dette helt mangler kildehenvisning, og det av dette som har kildehenvisning er litt på siden, har jeg ikke ført noe av dette inn i artikkelen. Hvis noen ser poenger her som mangler i artikkelen om gruvene er bare å føye til der, men da helst med dekkende kilder. --WK (diskusjon) 21. jul. 2021 kl. 15:06 (CEST)

Sølvgruvene i Akersberget
 I fjellet nedenfor Gamle Aker kirke finnes innganger til en middelaldersk sølvgruve, Akersberg gruver. Man mener dette er landets eldste gruve. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, omtales en gruve i Oslo, kalt «Dragehullene», som er rik på sølv. Det står: «Like ens er det ved byen Oslo en stor rikdom på sølv, men kraftig vannstrøm har nå stengt den for folk, så den ligger bortgjemt under berghamrene». Beskrivelsen passer godt på Akersberg gruve. Gruven var allerede da nedlagt, siden den ikke kunne holdes tom for vann. Men den var antagelig i drift da Harald Hardråde grunnla Oslo rundt 1050. 
 Ifølge et sagn hviler Gamle Aker kirke på 4 stolper av gull, og mellom disse svømmer ender av gull rundt i en dam. I dammen befinner det seg en skatt, og denne voktes av en drage. Tidvis står det damp av svovel ut av hulen, fra den sovende dragen. Folk mente at gruvegangene egentlig var gravd av denne dragen. «Dragehullene» vises på eldre kart over Bymarken som en dyp kløft i fjellknausen vest for kirken, parallell med Maridalsveien. Kløften var resultatet av at sølvholdig blyglans i diabas-gangen gjennom knausen var blitt sprengt ut ved gruvedriften. (Se nedenfor). Fra denne kløften gikk det stoller inn i fjellveggen mot vest, antagelig sprengt ut under leting etter nye drivverdige forekomster. Ved midten av 1800-årene ble det det trolig brutt diabas (kalt grønnstein) til brolegning av gater i denne som i andre diabas-ganger i sentrale deler av Oslo. Fjellet øst for denne kløften ble sprengt vekk tidlig på 1900-tallet da Asola sjokoladefabrikk ble oppført på tomten Akersbakken 10. 
 Gruven ble tatt opp igjen og drevet av tyske bergverksfolk i perioden 1520-38. Sølvet ble utvunnet rett ved siden av gruva, fra blyglans og kobberkis. Prøvene ble varmet opp til svovelet unnslapp som gass. Ved videre oppvarming smeltet sølvet og de andre metallene slik at de kunne skilles fra hverandre. Akersberg gruve har ikke blitt drevet etter 1610. En av de gamle stollene ble i 1975 påtruffet under sprengningsarbeider for nybygg ved Maridalsveien. Den ble undersøkt, oppmålt og deretter forseglet, og er som del av et gruveanlegg fra middelalderen automatisk fredet etter kulturminneloven.