Discovery Hut
Discovery Hut var en hytte som ble bygget for Robert Falcon Scott under Discovery-ekspedisjonen i 1902. Den ligger på Hut Point på Rossøya ved McMurdo-sundet i Antarktis. Både den amerikanske McMurdo-basen og den newzealandske Scott-basen ligger alle på Hut Point i nærheten av hytta.. Discovery Hut ligger bare 300 meter fra McMurdo-basen.
Discovery-ekspedisjonen 1901-1904[rediger | rediger kilde]
Discovery Hut ble tegnet av professor Gregory og prefabrikkert av James Moore fra Sydney før den ble ført sørover på en skute.
Et kors ble reist på åsen bak Discovery Hut til minne om George Vince som døde i en ulykke under en ekspedisjonen i nærheten i 1904. Alt utstyr ble fjernet fra hytta da ekspedisjonen forlot plassen.
Den britiske antarktisekspeidsjonen 1907–09[rediger | rediger kilde]
Da Ernest Shackleton kom tilbake til McMurdo Sound i februar 1908 oppdaget han at døren var blitt brutt åpen og blokkert av snø, trolig under en sørlig snøstorm som satte døra fast, både fra inn- og utsiden. De måtte derfor ta seg inn gjennom et av vinduene. Han benyttet hytta på våren, (september og oktober) I 1908 som lagerhus for store mengder utstyr, mat og olje som han skulle benytte i et forsøk på å nå Sydpolen. Etter å ha måttet snu litt mindre enn 100 nautiske mil før polen, kom de seg med nød og neppe tilbake og i ly. Natten til 3. mars 1909 kom polgruppen tilbake etter å ha vært borte i 128 dager. En mann måtte ha umiddelbar legehjelp så Shackelton prøvde å sette fyr på den nærliggende «Magnetic Hut» i håp om å tiltrekke seg oppmerksomhet fra skipet, men klarte ikke å få fyr. Han fikk tilslutt fyr i en karbidlampe og folk kom fra skipet og berget den syke mannen.
Den britiske antarktisekspeidsjonen 1910-1913[rediger | rediger kilde]
Da Terra Nova-ekspedisjonen reiste sørover fra hytta til Robert Scott ved Cape Evans i 1911 fant de Discovery Hut full av snø og is sammen med forsyningene som var tilbake etter 1903. Discovery Hut ble ryddet og benyttet i 1911 og 1912 i forberedelsen til, og som samlingspunkt for medlemmene under Terra Nova-ekspedisjonen på vei sørover til polen fra hytta til Scott ved Cape Evans.
Endurance-ekspedisjonen 1914-1917[rediger | rediger kilde]
Hytta ble benyttet igjen av den gruppen som besøkte Rosshavet under Endurance-ekspedisjonen. Snøen ble fjernet og ekstra forsyninger ble satt inn. Depotutlegginga til 80º syd i januar-mars 1915 var preget av mange problemer. Alle de ti hundene som var med på reisen hadde omkommet på vei tilbake. Da hele gruppen var samlet tilbake ved Hut Point den 25. mars 1915 var mennene utslitt og forfrosne, og lederen deres Aeneas Mackintosh hadde liten tillit blant ekspedisjonens medlemmer. Forholdene på sjøisen i McMurdo Sound gjorde reisen tilbake til Cape Evans umulig, så gruppen ble strandet her fram til 1. juni 1915 under spartanske forhold og avhengige av selkjøtt og spekk for brensel.
Flere menn var igjen strandet ved Hut Point etter den andre depotutleggingen. Dette begynte i september 1915 og i mars 1916 hadde Mackintosh, Spencer-Smith og Hayward kollapset og klarte ikke å gå. De tre andre mennene var fremdeles oppegåande, men var nå for svake til å dra med seg de tre invalide deltakerne. Den 8. mars 1916 valgte Mackintosh frivillig å bli tilbake i teltet, mens de andre prøvde å nå Hut Point. En dag senere døde Spencer-Smith av utmatting og skjørbuk, og ble gravlagt der. Joyce og Wild nådde Hut Point med Hayward den 11. mars og gikk tilbabke etter Mackintosh. Den 16. mars nådde de hele den overlevende gruppen i hytta. De fem overlevende kom seg sakte etter en diett bestående av selkjøtt. Isen var for tynn til at de riskerte den siste reisen til Cape Evans, men etter dag ut og dag inn med den samme maten og i den samme hytta, valgte Mackintosh og Hayward den 8. mai å krysse isen og gå til Cape Evans. De ble aldri sett igjen. Richards, Joyce og Wild ventet til 15. juli før de gikk til Cape Evans. Selspekk som ble benyttete til oppvarming har satt mange flekker på veggene inne i hytta.
Bevaring[rediger | rediger kilde]
Etter at Shackelton forlet hytta i 1917 sto den urørt fram til 1956 da amerikanere fra Operasjon Deep Freeze gravde den fram av snø og is. Den ble funnet i særdeles god stand og inneholder mye fra de tidligere ekspedisjonene. Noen gjenstander ble tatt med som suvenirer, men hytta er stort vært som den var i 1917. New Zealand og [[Storbritannia{]] har stundom restaurert hytta siden 1970-årene, stort sett ved å fjerne snø og is.
Selv om mat blir bevart i lave temperaturer og tørt klima, skjer det likevel nedbryting. Besøkende har skildret selkjøttet i hytta som særdeles illeluktende og man er uroet over at hytta er angrepet av sopp. Både hytta til Scott og Shackelton-hytten er satt på World Monuments Watch listen over de 100 meste truete stedene.