Aeneas Mackintosh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aeneas Mackintosh

Aeneas Lionel Acton Mackintosh (født 1. juli 1879 i Tirhut i India, død 8. mai 1916 i McMurdo-sundet i Antarktis) var en britisk sjøoffiser i handelsflåten. Han deltok i flere antarktisekspedisjoner, og var leder for Rosshavsgruppen (Ross Sea Party) under Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–1917). Rosshavsgruppen oppgave var å støtte Shackletons planlagte transkontinentale marsj ved å legge ut forsyningsdepoter langs den siste delen av ruten. Til tross for tallrike hindringer og praktiske problemer, gjennomførte gruppen sitt oppdrag. Tre av gruppens medlemmer, deriblant Mackintosh selv, omkom imidlertid underveis.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Mackintosh deltok første gang i en ekspedisjon til Antarktis som førstestyrmann på Shackletons Nimrod-ekspedisjon (1907–1909) som hadde som hovedformål å nå Sydpolen. Kort etter ankomst i isen fikk han ødelagt sitt høyre øye under lossing av skipet, og han returnerte til New Zealand for å få medisinsk behandling. Han kom tilbake i januar 1908 for å delta i resten av ekspedisjonen. Hans viljestyrke og besluttsomhet imponerte Shackleton og var grunnlaget for utnevnelsen til leder for Rosshavsgruppen i 1914.

Rosshavsgruppen[rediger | rediger kilde]

Mackintosh' operative ordre var forvirrende på grunn av kommunikasjonsproblemer, og han var usikker på tidsplanen for Shackletons ferd. Problemene tårnet seg opp da gruppens fartøy, «Aurora», slet seg løs fra vinterfortøyingene under en storm og var ute av stand til å ankre opp igjen. Til tross for at de måtte klare seg uten mye av utstyret, forsyninger og personell, maktet Mackintosh og hans strandede mannskap å gjennomføre den planlagte depotutleggingen. På tilbaketuren forsøkte Mackintosh og Victor Hayward å krysse sjøisen mellom Hut Point og leiren ved Cape Evans, men de forsvant under en snøstorm og det ble antatt at de hadde falt gjennom isen. Likene ble aldri gjenfunnet.

Mackintosh' dyktighet og lederegenskaper har blitt trukket i tvil av flere. Shackleton selv roste arbeidet til Mackintosh og hans gruppe, og sammenlignet livene som ble ofret med første verdenskrigs skyttergravofre. Samtidig var han kritisk til Mackintosh' organisatoriske evner. Mange år senere utpekte Shackletons sønn, Lord Shackleton, Mackintosh som en av ekspedisjonens helter, ved siden av Ernest Joyce og Dick Richards.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bickel, Lennard (2001). Shackleton's Forgotten Men. London: Random House. ISBN 0-7126-6807-1. 
  • Fisher, Margery and James (1957). Shackleton. London: James Barrie Books. 
  • Huntford, Roland (1985). Shackleton. London: Hodder & Stoughton. ISBN 0-340-25007-0. 
  • Newman, Stanley (red., 1990). Shackleton's Lieutenant; the Nimrod Diary of A.L.A. Mackintosh. Polar Publications.
  • Riffenburgh, Beau (2004). Nimrod. London: Bloomsbury Publications. ISBN 0-7475-7253-4. 
  • Shackleton, Ernest (1983). South. London: Century Publishing. ISBN 0-7126-0111-2. 
  • Shackleton, Ernest (1911). The Heart of the Antarctic. London: William Heinemann. 
  • Tyler-Lewis, Kelly (2006). The Lost Men. London: Bloomsbury Publications. ISBN 978-0-7475-7972-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Aeneas Mackintosh – bilder, video eller lyd