Det Norske Samlaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det Norske Samlaget er et norsk forlag som utgir bøker og tidsskrift på nynorsk og norske dialekter.[1] Selskapets formål er å utvikle, forvalte og spre nynorsk språk og litteratur. Forlaget har utgitt over 6000 boktitler siden 1868[2]

Det Norske Samlaget er nå delt i to institusjoner: Litteraturselskapet, som er en kulturpolitisk interesseorganisasjon, og forlaget som siden 1978 er en selveiende stiftelse og står for forretningsdriften. «Litteraturselskapet Det Norske Samlaget» er en kulturpolitisk interesseorganisajon som skal legge forholdene til rette for nynorsk bokutgivelse, og har også ansvaret for flere legater og prisutdelingar som for eksempel Melsom-prisen og Emma og Elias Blix' legat. «Forlaget Det Norske Samlaget» er fra 1978 skilt ut som selveiende forretningsdrivende stiftelse. Forlaget gir ut tidsskriftet Syn og Segn, bokverk, historiske, biografiske og skjønnlitterære verker, barne- og ungdomsbøker, bøker for høyere utdanning, ordbøker, vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker på nynorsk. Forlaget har pleid å utgi mellom 200 og 250 nye titler årlig og har utgitt 65 litterære debutanter på 2000-tallet.[3]

Forlaget solgte bøker for 55 millioner kroner i 2011, hvorav ca 17 millioner var for skjønnlitteratur og 7 millioner sakprosa. Selskapet fikk 14 millioner kroner i statsstøtte. To tredeler av forlagets omsetning var tidligere lærebøker til skolen på tidlig 2000-tall, men omsetningen i dette markedet var raskt fallende etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette førte til at Samlaget Utdanning ble solgt til Fagbokforlaget fra 1. mai 2012.[3]

Edmund Austigard er forlagsdirektør, og Håkon Kolmannskog forlagssjef.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forlaget ble stiftet 24. mars 1868 med formål å utgi bøker på landsmål. En av stifterne (i tillegg til Werner Werenskjold) og første formann var Hagbard Emanuel Berner, han var formann fram til 1877.

Tittelbladet i boka Lauvduskar VI, som ble utgitt på Det Norske Samlagets Forlag i 1887, var satt med den vanlige frakturskriften.

Det var en liten gruppe av målbevisste menn som kom sammen i Christiania i 1868 og dannet Det Norske Samlaget. Dette var et naturlig utløp av en bevegelse for målreising som gjorde seg gjeldende over hele Europa. På Island var Islands Bókmenntafélag stiftet og i Finland Finska litteratursällskapet, ellers var det målreising på gang blant annet på flamsk, provençalsk og slavisk. En debatt om en norsk språkreformasjon hadde på dette tidspunkt pågått i en mannsalder, og det var femten år siden Ivar Aasen hadde satt fram tanken om å gjenreise det norske folkemålet. Opp gjennom 1860-årene hadde det vært gjort forsøk på å organisere seg, men dette var tungt arbeid, og mye motstand møtte de tidlige målfolkene. Vestmannalaget ble etablert på samme tid og beskrives av Samlagets mangeårige formann Sigmund Skard som dets «bergenske førstefødte tvillingbror».

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Redaksjonsnemnd: Birkeland, Bjarte (formann) og andre, Det Norske Samlaget. 1868–1968. Det Norske Samlaget, Oslo (1968).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 De norske Bokklubbene 
Vinner av Bokkunstprisen
Neste mottaker:
 Redaksjonen av Gyldendals bokverk Hugin og Munin (Hilde
Kramer
, Lars Røtterud, Marianne Koch Knudsen og Sirikit Lockert
OrganisasjonstubbDenne Organisasjonrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.