Det åttende korstog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1099jerusalem.jpg
Korstogene

Det åttende korstog var det nest siste av de ni store korstogene i middelalderen. Det ble startet av Ludvig IX av Frankrike i 1270, med det formål å komme restene av korsfarerstatene i Syria til unnsetning.

I Syria hadde mamelukkenes sultan Baibars angrepet det som var igjen av korsfarerstater. Innen 1265 hadde han erobret Nasaret, Haifa, Toron og Arsuf. Hugo III av Kypros, som nominelt var konge av Jerusalem, steg i land i Acre for å forsvare byen, mens Baibars gikk nordover til Armenia, som var under mongolenes kontroll.

For å hjelpe til med å beholde noen kristne enklaver i Det hellige land oppfordret Ludvig IX i 1267 til et korstog. Han fikk liten støtte, og blant de som nektet å legge ut var Jean de Joinville, kronikøren som hadde vært med Ludvig på det sjuende korstog. Ludvigs bror, Charles av Anjou, overtalte ham til å angripe Tunis først, slik at de fikk en sterk base for angrep mot mamelukkene i Egypt, et område som hadde vært et hovedområde både for det sjuende korstog, og for det femte korstog tidligere. Charles, som var konge av Napoli, hadde egne interesser i denne delen av Middelhavet. Sultanen av Tunis ble også sett som en kandidat for konversjon, fordi han hadde kontakt med det kristne Spania.

I 1270 la Ludvig ut fra CagliariSardinia, og steg i land i Nord-Afrika i juli. Dette var den verste tiden å komme til dette området på, og svært mange i korsfarerhæren ble syke på grunn av dårlig drikkevann. 25. august 1270 døde Ludvig, en dag etter at Charles hadde ankommet. Ludvigs sønn Filip ble utropt til ny konge, men på grunn av hans lave alder tok Charles kommandoen over korstoget.

På grunn av ytterligere utbrudd av sykdom måtte korsfarerne gi opp beleiringen av Tunis den 30. oktober. De forhandlet frem en avtale med sultanen, som garanterte kristne fri handel med Tunis, samt at munker og prester fikk lov til å bosette seg og virke i byen. Dermed kan korstoget sies å ha oppnådd noe av sitt mål, selv om man ikke klarte å nå hovedmålet.

Etter at beleiringen ble avbrutt allierte Charles seg med prins Edward av England, som hadde ankommet under beleiringen. Edward fortsatte mot Acre, som var den siste korsfarerbyen i Syria. Dette felttoget er kjent som niende korstog, slik at de to siste korstogene har en viss overlapping.