Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
| Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek | |||
|---|---|---|---|
| Bibliotekstype | Nasjonalbibliotek, blindebibliotek | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Etablert | 1989 | ||
| Nettside | nlb | ||
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er et offentlig bibliotek som produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker. Tilbudet er for alle som strever med å lese trykt tekst, enten det skyldes dysleksi, synsvansker eller andre funksjonsnedsettelser som gjør lesing vanskelig. Biblioteket betjener lånere fra hele landet, og tilbudet er gratis. Lydbøkene sendes portofritt på CD i posten, lastes ned eller strømmes fra NLBs nettsider. Med appen Lydhør kan lånerne høre lydbøker på smarttelefon og nettbrett. NLB er Norges største produsent av lydbøker og punktskriftbøker. Boksamlingen består av ca. 21 000 lydbøker og 5 500 bøker i punktskrift (2020). NLB produserer og låner ut studielitteratur til studenter som har problemer med å lese trykt tekst.
NLBs rett til å produsere og låne ut tilrettelagt litteratur er hjemlet i åndsverkloven § 17.
NLB blir 1. juli 2023 en del av Nasjonalbiblioteket.[1]
Historikk[rediger | rediger kilde]
I 1910 etablerte Norges Blindeforbund landets første blindeskriftbibliotek i Bergen. Avdelingene i Oslo og Trondheim ble åpnet i henholdsvis 1913 og 1916. Norges Blindeforbund eide og drev blindeskriftbibliotekene frem til 1989, da ansvaret for bibliotektjenester for syns- og lesehemmede ble overført til staten ved Kultur- og kirkedepartementet. I 2007 ble NLBs avdelingskontor i Bergen og Trondheim avviklet. All produksjon og utlån av lyd- og punktskriftbøker skjer i dag i NLBs lokaler i Oslo.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
NLB har 40 ansatte (2020). Ca. 40 personer er i tillegg engasjert som innlesere. Direktør er Øyvind Engh.
NLB har et styre oppnevnt av Kulturdepartementet. Styreleder er Trygve Nordby.
Bibliotektjenester[rediger | rediger kilde]
NLB er både et folkebibliotek og et studiebibliotek. Registrerte lånere har tilgang til hele boksamlingen. Biblioteket tilbyr skjønn- og faglitteratur for både voksne, ungdom og barn, samt abonnement på tidsskrifter og aviser. Synshemmede studenter har rett til å få produsert det de har behov for av studielitteratur. Studenter med dysleksi eller andre lesevansker har rett til å låne lydbøker som allerede er produsert i NLB eller av bibliotek i andre land som NLB samarbeider med.
NLBs bokbase er søkbar, og registrerte lånere kan laste ned eller strømme lydbøker ved å logge seg inn i på NLBs nettsider eller i appen Lydhør.
NLB yter bibliotektjenester til alle som kan dokumentere at de har vanskelig for å lese trykt tekst. Ved innmelding i NLB kreves en attest eller underskrift fra fagperson (f.eks lærer, lege, sykepleier, logoped, synspedagog, synskontakt) som kan bekrefte behovet for tilrettelagt litteratur. Blinde og svaksynte som er registrert i Norges Blindeforbund trenger ikke dokumentasjon. Skoler som har elever med lesevansker har lånerett. Det samme gjelder institusjoner med lesehemmede brukere. Skolen eller institusjonen registreres som låner gjennom en kontaktperson.
Lydbøker[rediger | rediger kilde]
Lydbøkene blir lest inn av profesjonelle innlesere i NLBs studioer. Det kjøpes i tillegg inn lydbøker som produseres av kommersielle forlag. Disse blir gjort om til DAISY-format før utlån. Alle NLBs lydbøker er i DAISY-format. Dette er et digitalt format som gjør det mulig å navigere i lydboken, omtrent slik man blar i en vanlig bok. For å kunne dra full nytte av funksjonaliteten i en DAISY-bok, anbefales det å bruke en DAISY-spiller eller EasyReader Express – et integrert avspillingsprogram for PC som finnes på alle NLBs lydbøker.
Lydfilene i en DAISY-bok er i MP3-format. Bøkene kan også høres på alle spillere med MP3-funksjon, men da blir muligheten til å navigere redusert. Synshemmede kan låne DAISY-spillere gjennom NAV Hjelpemiddelsentral i fylket de tilhører.
I 2008 ble det undertegnet en ny lydbokavtale mellom staten og rettighetshavere. Avtalen innebærer at NLB kan låne ut et ubegrenset antall eksemplarer av egenproduserte lydbøker, slik at det ikke er ventelister på disse. Det kom imidlertid frem i Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming fra 2018 at NLB langt på nær klarer å produsere nye titler i samme rad som private aktører, at ventelistene faktisk har økt med i gjennomsnitt 6 måneder per ny tittel i forhold til før 2008. Dette svekker blinde og svaksyntes mulighet til å holde seg oppdatert i samfunnsdebatten betraktelig. Ifølge Amnesty Internationals retningslinjer kan dette være et brudd på menneskerettighetene, og FN skal vurdere høsten 2019 vurdere tiltak. Kulturdepartementet skal også vurdere straffetiltak mot NLB for bruddene.
Talesyntese[rediger | rediger kilde]
Et økende antall bøker produseres ved hjelp av talesyntese. Dette gjelder ca. 80 % av studielitteraturen samt de fleste tidsskrifter og aviser i lydutgave. Lydbøker produsert ved bruk av talesyntese er tilgjengelig som fulltekstbøker, der teksten kan leses på PC samtidig med opplesningen. I 2009 lanserte NLB talesyntesen Brage. Brage er utviklet i samarbeid med TPB – Talboks- och punktskriftsbiblioteket i Sverige og bygger på ressurser fra Norsk språkbank.
Bøker i punktskrift[rediger | rediger kilde]
NLB tilrettelegger tekster for produksjon i punktskrift (blindeskrift). Punktbøker trykkes på bestilling ved Blindes trykkerier i Bergen og leveres i hefter. I tillegg til bøker kan NLBs lånere abonnere på nyhetsbrev, tidsskrifter og punktklubber.
Samarbeidspartnere[rediger | rediger kilde]
NLB samarbeider med flere interesseorganisasjoner og andre som er i kontakt med NLBs brukergrupper.
DAISY Consortium og Norsk DAISY-konsortium[rediger | rediger kilde]
Deltagelse i DAISY Consortium (DC) er av vesentlig betydning for utviklingsarbeidet i NLB. NLB er representert i styret for DC.
I 2006 tok NLB initiativ til opprettelsen av Norsk DAISY-konsoritum (NDK). NDK er tilsluttet det internasjonale DC og har følgende medlemmer: Huseby kompetansesenter, Bredtvet kompetansesenter, Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB), Tambartun kompetansesenter, Nasjonal Pådriver, Norges Blindeforbund og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB).
IFLA[rediger | rediger kilde]
NLB er medlem av Standing Committee i IFLAs seksjon Libraries Serving Persons with Print Disabilities. Seksjonen har som hovedoppgave å arbeide for at personer med syns- og lesehemminger får tilgang til de samme bibliotektjenestene som andre. NLB er også deltager i TIGAR-prosjektet. Dette er et samarbeid mellom IFLA-seksjonen og DAISY Consortium. Formålet med prosjektet er å sikre syns-og lesehemmede direkte tilgang til ønsket litteratur i digital form, uansett hvor i verden den måtte befinne seg. Tilgangen skal sikres gjennom internasjonale samarbeidsavtaler og filutveksling.
Nordisk samarbeid[rediger | rediger kilde]
NLB samarbeider med tilsvarende bibliotek i Norden: Nota i Danmark, Myndigheten för tillgängliga medier (MTM) i Sverige, Blindrabókasafn Íslands på Island og Celia i Finland.
Høsten 2009 undertegnet bibliotekene en avtale om utveksling av tilrettelagt litteratur over landegrensene. Avtalen omfatter både ferdige produksjoner og tilgang til filer for å kunne produsere litteratur i ønsket format. Avtalen øker tilbudet til brukergruppene og bidrar til at unødvendige dobbeltproduksjoner unngås. I tillegg åpner avtalen for at lånere bosatt i Norden fritt kan låne tilrettelagt litteratur fra de øvrige nordiske landene.
