Den latinske myntunion
Den latinske myntunionen (LMU) var en valutaunion som hadde som formål å samle flere europeiske lands valuta til en felles valuta. Myntunionen ble etablert i 1865 og opphørte i 1927.
Den latinske myntunionen ble etablert 23. desember 1865 etter at Frankrike, Belgia, Italia og Sveits undertegnet en konvensjon hvor de forpliktet seg til å endre sin nasjonale valuta til en standard på 4,5 gram sølv eller 0,290322 gram gull (i forholdet 15,5:1). I tillegg skulle valutaene fritt kunne veksles mellom hverandre til samme kurs. Myntunionen tredde i kraft 1. august 1866.[1] I 1868 sluttet Spania og Hellas seg til myntunionen og Romania, Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Venezuela, Serbia, Montenegro, San Marino og Kirkestaten kom til i 1889. I 1904 sluttet Dansk Vestindia seg til myntstandarden, men ble ikke medlem av Den latinske myntunionen.
[rediger] Referanser
- ^ Pollard, 2005, p. 39.
- Einaudi, Luca (2001) (PDF). European Monetary Unification and the International Gold Standard (1865-1873). Oxford University Press. ISBN 0-19-924366-2. http://fds.oup.com/www.oup.co.uk/pdf/0-19-924366-2.pdf. Besøkt 2007-08-13.
- Pollard, John F. 2005. Money and the Rise of the Modern Papacy: Financing the Vatican, 1850–1950. Cambridge University Press.
