Dharmaguptaka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dharmaguptaka (sanskrit; devanāgarī: धर्मगुप्तक, kinesisk: 法藏部, pinyin: fǎzáng-bù) var en av de 18 eller 20 tidlige buddhistiske skolene. Skolen sies å ha utgått fra mahīśāsakas. Den spilte en stor rolle i sentralasiatisk og kinesisk buddhisme. Deres klosterregler for munker og nonner benyttes fortsatt i enkelte østasiatiske land i dag, deriblant i Kina, Korea, Taiwan og Vietnam. Den er en av tre overlevende linjeholdere av vinaya pitaka. De to andre er mūlasarvāstivāda og theravāda.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Guptaka (गुप्तक) betyr «bevarer»[1] og dharma (धर्म) betyr «lov, rettferdighet, moral». Sannsynligvis henspeiler det på settet av lover i den nordlige buddhismen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]