de Havilland DH.88 Comet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkel er om hastighetsflyet Comet, For jetpassasjerflyet med samme navn, se de Havilland DH.106 Comet
De Havilland DH.88 Comet
Informasjon
RolleSportsfly
Produsentde Havilland
Produsert1935
Passasjerer0
Mannskap2
Spesifikasjoner
Lengde11,96 m
Høyde2,7 m
Vingespenn13,4 m
Vingeareal19,7
Egenvekt1 400 kg
Vekt (lastet)2 520 kg
Motorer2x de Havilland Gipsy Six 70 Mk 6-sylinder rekkemotorer
Topphastighet415 km/t
5 800 m
Rekkevidde4 410 km
Klatrefart370 m/min

de Havilland DH.88 Comet var et to-motors britisk fly fra 1934 bygget av de Havilland spesielt for å delta i MacRobertson Air Race.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Til dette løpet tilbød flyfabrikken de Havilland å bygge et begrenset antall fly som kunne yte en toppfart på over 322 km/t, forutsatt det kom inn bestillinger på tre eksemplarer, noe som var nødvendig for å dekke deler av utviklingskostnadene. Salgsprisen ville bli £5,000.

G-ACSS "Grosvenor House"

.

de Havilland mottok tre bestillinger og startet byggingen. Flykroppen bestod av et skjelett av trekonstruksjoner kledd med furufiner, vinger av spanter kledd med duk. En lang strømlinjet nese inneholdt bensintanken. En midtplassert cockpit for to, lavt plassert slik at hele skroget virket som en ubrutt linje mot halen. Motorene var standard Gipsy Six, samme som var i bruk på Dragon Rapide passasjerfly, men med høyere kompresjon og trimmet for bedre ytelse. Propellene var to-bladete.

Understellet var opptrekkbart og hjulene ble felt inn i brønner bak motorene. DH 88 kunne holde en høyde på 1 200 m på en motor.

Testing av flyene begynte seks uker før løpets start. På løpsdagen tok flyene plass sammen med 17 andre kandidater, varierende fra et nytt Douglas DC-2 passasjerfly til to eldre ombygde Fairey Fox bombefly.

MacRobertson Race[rediger | rediger kilde]

Black Magic[rediger | rediger kilde]

Førstemann ut kl. 06.30 den 20. oktober var Jim og Amy Mollison i sin G-ACSP Black Magic. De gjennomførte en tur uten problemer frem til Bagdad, og nådde Karachi kl. 10 på formiddagen på løpets andre dag, og satte dermed ny England-India rekord. Problemene begynte for Mollison da landingshjulene ikke lot seg trekke inn og de returnerte til Karachi for reparasjoner.

Ytterligere problemer oppstod da de måtte foreta en ikke planlagt stopp for å fylle bensin i Jobbolpore, men fant ikke egnet drivstoff. Bensin og olje som de fikk fra det lokale busselskapet var ikke egnet, et stempel skar seg og en oljeledning sprakk. De klarte å fortsette til Allahabad på en motor hvor de måtte gi seg.

Grosvenor House[rediger | rediger kilde]

Den skarlagenrøde G-ACSS tilhørte Mr. A.O. Edwards og fikk navnet Grosvenor House etter «Grosvenor House Hotel». en hotellkjede Edwards drev. Den ble fløyet av Charles W. Scott og Tom Campbell Black. Da ekteparet Mollison fikk problemer i Karachi tok disse to over ledelsen og kom først frem til Allahabad. Tross uvær over Bengalbukten nådde de Singapore med to timers ledelse til KLMs DC-2 på andreplass.

De fortsatte mot Darwin, men over Timorhavet mistet høyre motor kraften. Etter reparasjonen i Darwin satte de avsted på nytt, men gjentatte motorproblemer tvang dem til å fly de to siste etapper på en motor.

Tross disse problemer hadde de nå en klar ledelse og etter siste pålagte stopp i Charleville fortsatte de mot Melbourne og krysset målstreken på kl. 15.33 (lokal tid) den 23. oktober. Deres offisielle tid var 71 timer og 18 sekunder.

G-ACSR[rediger | rediger kilde]

Tredje flyet, G-ACSR måtte foreta en ikke planlagt stopp i Bagdad på grunn av oljelekkasje og ble forsinket på grunn av reparasjoner. men ble det fjerde fly til å passere målstreken med en tid på 108 timer, 13 minutter og 45 sekunder. På returen til Storbritannia bragte de med seg film fra løpet og satte ny rekord for rundturen på 13½ dag.

Etter løpet[rediger | rediger kilde]

G-ACSR, med nytt navn Reine Astrid fløy juleposten fra Brussel til Léopoldville i Belgisk Kongo i 1934. Det ble så solgt til den franske regjering, registrert som F-ANPY og satte ny rekord Croydon-Le Bourget på 52 minutter den 5. juli 1935. Det fløy senere prøveflyvninger ParisCasablanca og Paris—Algerie.

Black Magic ble solgt til Portugal for en planlagt flyvning fra Lisboa til Rio de Janeiro. Reregistert som CS-AAJ Salazar ble det foretatt en serie med flyvninger London til Lisboa, beste tid 5 timer 17 minutter i juli 1937.

Ruten med de pålagte fem stopp
Ruten med de pålagte fem stopp

To nye Comet[rediger | rediger kilde]

En fjerde Comet, F-ANPZ, ble bygget for den franske regjering. Denne hadde et lite lasterom for post i nesen.

Den femte og siste Comet G-ADEF med navnet Boomerang ble bygget for Cyril Nicholson, og fløyet av Tom Campbell Black (kjent som føreren av Grosvenor House) i et forsøk på å sette rekord London-Cape Town. De nådde Kairo på tiden 11 timer og 18 minutter som var rekord, men Cape Town-forsøket måtte avbrytes på grunn av problemer med oljetykket.

Flyene i dag[rediger | rediger kilde]

DH88 Comet Racer at Shuttleworth Collection
Grosvenor House flyr igjen

Grosvenor House har blitt restaurert til flyvedyktig stand, slik det var under MacRobertson-racet og er bevart på Shuttleworth Collection, Old Warden i England.

Black Magic ble funnet i en heller sørgelig tilstand i Portugal i 1979. Det er for tiden under restaurering i Derby, England.

G-ADEF styrtet og havarerte i Sudan 22. september 1935. Besetningen reddet seg ut i fallskjerm.

G-ACSR og F-ANPZ ble ødelagt i en hangarbrann i Istres i Frankrike i juni 1940.

Flyvedyktig replika[rediger | rediger kilde]

En flyvedyktig full-skala replika av DH.88 Comet ble bygget i 1993 av Thomas W. Wathen i Santa Barbara i California. N88XD er malt som Grosvenor House’' og bærer dens registering G-ACSS.

Avslutning[rediger | rediger kilde]

DH.88 kunne ha blitt de siste hastighetsfly med trevirke som byggemateriale, hadde det ikke vært for knappheten på metall under andre verdenskrig. Erfaringene med DH.88 kom til nytte under konstruksjon og bygging av et av krigens fineste fly, de Havilland Mosquito.

De rene linjene på DH.88, og de sterke fargene, spesielt på Grosvenor House, har gjort flyet til en virkelig klassiker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]