David Randall Pye
| David Randall Pye | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1886[1] | ||
| Død | 20. feb. 1960[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Utdannet ved | Trinity College Tonbridge School | ||
| Ektefelle | Virginia Frances Kennedy[2] | ||
| Far | William Arthur Pye[2] | ||
| Mor | Margaret Thompson Kidston[2] | ||
| Søsken | Edith Pye[2] Ethel Pye Sybil Pye | ||
| Barn | William Pye | ||
| Medlem av | Royal Society (1937–) | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Følgesvenn av Order of the Bath Knight Bachelor | ||
David Randall Pye (født 29. april 1886 i London, død 20. februar 1960) var en britisk ingeniør og universitetsmann.
Pye utdannet seg til ingeniør ved Trinity College ved Universitetet i Cambridge. Han arbeidet deretter ved Universitetet i Oxford. Under første verdenskrig var han ved Winchester College, før han ble tilknyttet Royal Flying Corps. I 1919 vendte han tilbake til Universitetet i Oxford, men begynte i 1919 ved Trinity College i Cambridge.[3]
Han arbeidet særlig med termodynamikk og forbrenningsmotorer, og samarbeidet mye med Harry Ricardo og Henry Thomas Tizard. I 1931 publiserte han første bind av verket The internal combustion engine; andre bind kom i 1934.[4]
Pye ble i 1925 underdirektør i Directorate of Scientific Research i Air Ministry.[3] I 1937 ble han forskningsdirektør med ansvar for å utvikle nytt utstyr til Royal Air Force. Utvikling av flymotorer var en del av arbeidet, og jetmotor et av prosjektene Pye oppmuntret. Han var også involvert i arbeidet Barnes Wallis gjorde med den roterende bomben som ble benyttet i Operasjon Chastise.[4]
I 1943 ble han provost ved University College London. Han administrerte et universitet krigshandlingene hadde påført stor skade og som befant seg spredt seks ulike steder i Storbritannia.[4] Etter krigens slutt fikk Pye ansvar for å samle og gjenoppbygge institusjonen. Han ble pensjonist i 1951.[4]
Pye ble i 1937 utnevnt til følgesvenn (CB) av Order of the Bath. Samme år ble han ble innvalgt i Royal Society. I 1952 ble han utnevnt til Knight Bachelor.[4] Han ble derved adlet og fikk rett til å føre tittelen sir foran sitt navn. Pye ble også tildelt den norske utmerkelsen Haakon VIIs Frihetskors.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6135jb5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Sir David Pye», Institution of Mechanical Engineers.
- ^ a b c d e O. A. Saunders: «David Randall Pye. 1886–1960», Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society, bd. 7, november, 1961, s. 198–205.
- ^ «Offisielt fra statsråd», VG, 14. juni 1947, s. 4.