Filmteknikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Filmteknikk (på engelsk cinematic techniques), også kalt audiovisuelle virkemidler eller filmatiske grunnelementer, er ulike kunstneriske, fortellertekniske, visuelle og lydmessige metoder filmskapere benytter seg av for kommunisere en mening, underholde, og for å skape en bestemt følelsesmessig eller psykologisk reaksjon hos publikum.

Med filmteknikk mener man de mest grunnleggende virkemidlene i filmmediet.

Terminologien for filmteknikk er ofte overlappende med tegneseriens. I litteraturen kalles de tilsvarende metodene "litterære virkemidler".

Mise en scène[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Mise en scène

Mise en scène er et audiovisuelt virkemiddlel som brukes når man lager film, og innebærer rommet og elementene som stilles foran kamera. Dette inkluderer scenografi (rommet som avbildes), skuespillere, og lysetting. Mise en scène etablerer stemningen i en scene, og karakteriserer og identifiserer miljøet og personer i scenen.

Ordet er fransk og betyr «det som stilles til skue».

Kinematografi[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Kinematografi

Kinematografi er en del av filmteknikk og et audiovisuelt virkemiddel, samt filmatiske grunnelementer.

Med Kinematografi mener man alt av filminnspillingen som skjer inne i kameraet. Dette innebærer alle estetiske valg om innstillinger osv. Det innebærer:

  1. Billedutsnitt
  2. Perspektiv
  3. Kameraføring
  4. Kamerainnstillinger
  5. Objektivet

Filmlyd[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Filmlyd

Filmlyd er en betegnelse på lyden i film. Ofte blir filmlyd definert i disse gruppene:

Klipping[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Klipping

Klipping er den prosessen hvor man setter sammen en mengde opptak til en hel film, et fjernsynsprogram eller en video. Det er altså en måte å redigere opptak på, eller en måte å sette sekvenser i en montasje på, som har vært i kontinuerlig utvikling helt siden levende film ble oppfunnet. Et klipp er overgangen fra en sekvens til en annen, eventuelt avslutningen av ett klipp, og begynnelsen på et annet.

Alt etter hvilken teknikk man velger i en gitt situasjon, og hva man ønsker å oppnå, kan man velge å fremheve eller skjule et klipp. Innen amerikansk filmproduksjon søkes det gjerne i størst mulig grad å skjule klippene for å ikke trekke oppmerksomhet fra selve historien.

Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen.

Se også[rediger | rediger kilde]