Filmteknikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Filmteknikk (på engelsk cinematic techniques), også kalt audiovisuelle virkemidler eller filmatiske grunnelementer, er ulike kunstneriske, fortellertekniske, visuelle og lydmessige metoder filmskapere benytter seg av for kommunisere en mening, underholde, og for å skape en bestemt følelsesmessig eller psykologisk reaksjon hos publikum.


I litteraturen er de tilsvarende metodene kalt for ‘litterære virkemidler’. Terminologien for film er overlappende med tegneseriens.

Med Filmteknikk mener man de filmatiske grunnelementer er de mest grunnleggende virkemidlene i film. Dette er fire kategorier som alle filmer vil ha.

Det er vanlig å dele levende bilder med lyd (film) sine virkelmidler inn i 4 kategorier.

Mise en scène[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Mise en scène

Mise en scène er et audiovisuelt virkemiddlel som brukes når man lager film. Ordet er fransk og betyr «det som stilles til skue».

Rent praktisk er det tale om det som stilles til skue eller er fremfor kamera, altså rommet foran kamera. Det er scenografi(rommet), skuespillere og lysetting.

Mise en scène setter stemningen og karakteriserer og identifiserer miljøet og personer i scenen.

Kinematografi[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Kinematografi

Kinematografi er en del av filmteknikk og et Audiovisuelt virkemiddel, samt Filmatiske grunnelementer.

Med Kinematografi mener man alt av filminnspillingen som skjer inne i kameraet. Dette innebærer alle estetiske valg om innspillinger osv. Det innebærer:

  • 1 Billedutsnitt
  • 2 Perspektiv
  • 3 Kameraføring
  • 4 Kamerainnstillinger
  • 5 Objektivet

Filmlyd[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Filmlyd

Filmlyd er en betegnelse på lyden i film. Ofte blir filmlyd definert i disse gruppene:

Klipping[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel om Klipping

Klipping er den prosessen hvor man setter sammen en mengde opptak til en hel film, et fjernsynsprogram eller en video. Det er altså en måte å redigere opptak på, eller en måte å sette sekvenser i en montasje på, som har vært i kontinuerlig utvikling helt siden levende film ble oppfunnet. Et klipp er overgangen fra en sekvens til en annen, eventuelt avslutningen av ett klipp, og begynnelsen på et annet.

Alt etter hvordan teknikk man velger i en gitt situasjon, og hva man ønsker å oppnå, kan man velge å fremheve eller skjule et klipp. Innen amerikansk filmproduksjon søkes det gjerne i størst mulig grad å skjule klippene for å ikke trekke oppmerksomhet fra selve historien.

Klipping er en egen kunstform innen filmproduksjon, og blir gjerne omtalt som «andre gangs regissering» av filmen

Se også[rediger | rediger kilde]