Motion capture

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skuespiller med motion capture-utstyr i ansiktet. Referansepunktene eller markørene samsvarer med tilsvarende punkter på en dataskapt modell. Slik kan naturlige bevegelser i ansiktet gjenskapes som troverdige bevegelser i en dataanimasjon.
Prinsippillustrasjon som viser hvordan de avfilmede referansepunktene i den bakerste figuren kan gi troverdige bevegelser til dataskapte modeller og figurer med liknende oppbygging og tilsvarende punkter.
Bevegelsesskuespiller med motion capture-drakt i rollen som «Kratos» i arbeidet med God Of War, et datapill for PlayStation 2, i San Diego i USA 2010.

Motion capture, forkortet mocap eller kalt motion tracking, (engelsk for «bevegelsesopptak» eller «bevegelsessporing eller -deteksjon») er en filmteknikk og registreringsmetode der bevegelser blir fanget opp og omformet til digital informasjon som kan bearbeides av en datamaskin. Registreringen foregår ved at forflytningen av faste referansespunkter på en virkelig gjenstand, for eksempel en menneskekropp, blir overført til tilsvarende punkter på en digital modell, Dette skjer ved hjelp av digitale kameraer eller ikke-optisk utstyr, for eksempel en drakt med bevegelsesfølere. Teknikken brukes særlig for å lage spesialeffekter i filmer og i dataspill når en ønsker å skape en overbevisende illusjon av naturlige bevegelser i en 3D-animasjon. Bevegelsesdeteksjon brukes også for å styre videospill-maskiner som Xbox 360 (Kinect), PlayStation 3 (PlayStation Move) og Wii. I tillegg kan motion capture anvendes i ulike typer industriell og militær teknologi og forskning. Registrering av hode- eller øyebevegelser kan for eksempel styre datamaskiner. Opptakene kan også brukes for å studere bevegelser.

Motion capture kan på engelsk også bety «bilde eller film av bevegelse», «stillbilde fra levende film» og liknende.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Til motion capture brukes det ofte levende skuespillere iført kroppsnære drakter med pålimte referansepunkter som filmes av kameraer koblet til datamaskiner. Maskinene har programvare som automatisk overfører punktene og forflytningene til tilsvarende markeringspunkter på en dataskapt versjon av figurene. Teknikken gir naturligere, mer troverdige og nyanserike bevegelser enn ved manuell animering og konstruerte forflytninger.

Opptak av avanserte bevegelser hos skuespillerne, som finmotorikk i fingre, munnbevegelser ved tale og uttrykksfull ansiktsmimikk, kan også omtales som performance capture («karakterspill»). Ofte er det stemmeskuespillere som utfører arbeidet, gjerne med lett overdrevne, pantomimeliknende gester.

Filmfilene bearbeides digitalt etter opptaket for å legge til rekvisitter, miljøer, bakgrunner og andre visuelle filmeffekter som trengs i de ferdige animasjonene eller filmene.

Kjente spill og filmer med motion capture[rediger | rediger kilde]

Motion capture er brukt i en mengde dataspill for å gi figurene livaktige bevegelsesmønstre. Det gjelder blant annet fotballspillene FIFA, action/adventurespillet Uncharted: Drake's Fortune (2007) og Tomb Raider: Underworld.

Blant berømte filmskikkelser som er helt dataskapt, men som er animert ved hjelp av motion capture, er Gollum i Ringenes herre-filmene, kjempegorillaen i nyinnspillingen av King Kong (2005), spøkelsespiraten Davy Jones fra Pirates of the Caribbean ( Pirates of the Caribbean: Død manns kiste, Pirates of the Caribbean: Ved verdens ende), Na'vi-folket i science-fiction-eventyret Avatar (2009) og Clu fra Tron: Legacy (2010).

Sinbad: Beyond the Veil of Mists (2000) var den første animasjonsfilmen som i all hovedsak ble spilt inn ved hjelp av motion capture, selv om også flere karaktéranimatører jobbet med den. Også animasjonsfilmer som skrekkomedien Monster House (2006) og pingvinmusicalen Happy Feet (2006) brukte motion capture for å gi figurene liv og avanserte, virkelighetstro bevegelser.

Flere nyere filmer har brukt teknikken for å etterlikne vanlig realfilm med nesten fotorealistiske modeller, likevel ofte med litt «plastaktige», stive uttrykk. Det gjelder for eksempel The Polar Express med Tom Hanks (2004), 2007-versjonen av Beowulf med Angelina Jolie og Robert Zemeckis' A Christmas Carol (2009). Ofte har kjente skuespillerne tolket rollene i slike animasjonsfilmer og gitt figurene både kroppsbevegelser og stemmer. Et eksempel er briten Andy Serkis som har spilt både Gollum, King Kong og Kaptein Haddock i På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet (2011).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]