Danishmendene
Danishmendene var et tyrkisk dynasti som hersket i det nord-sentrale og østlige Anatolia i de 11. og 12. århundrene. De var opprinnelig sentrert rundt Sivas, Tokat og Niksar, strakte seg så langt vest som Ankara og Kastamonu en stund og så langt sør som Malatya som de erobret i 1103. Tidlig i det 12. århundre var danishmendene rivaler av seldsjukkenes Rum-sultanat som kontrollerte mye av territoriet rundt danishmendenes landområder. De hadde også omfattende kamphandlinger med korsfarerne.
Grunnleggeren[rediger | rediger kilde]
Dynastiet ble etablert av Danishmend Gazi som det finnes lite historisk informasjon om og som vanligvis ble skrevet lenge etter hans død.
Hans tittel eller navn, Dānishmand eller mer nøyaktig Dāneshmand (persisk: دانشمند), betyr «lærd mann». Danishmenddynastiets ledere hadde per 1134 også tittelen malik («kongen») som ble tillagt dem i anerkjennelse for deres militære suksesser av abbaside-kalifen Al-Mustarshid, selv om beyene («emirene») til danishmendene før 1134 også retrospektivt kan henvises til malik. Danishmend Gazi selv ble alternativt kalt «Danishmend Taylu».[1]
Dynastiet[rediger | rediger kilde]
Danishmendene etablerte seg i Anatolia i etterspillet til slaget ved Manzikert i 1071 hvor seldsjukkene beseiret Østromerriket og erobret det meste av Anatolia. Gazi dro fordel av dynastiske krangler blant seldsjukkene etter at sultan Suleyman I av Rum døde i 1086 til å etablere sitt eget dynasti i det sentrale Anatolia. Hovedstaden var antagelig først etablert i Amasya.[2]
Gazis sønn, emir Gazi Gümüshtigin, tok i 1100 Bohemond I av Antiokia til fange, og Bohemond forble i fangenskap frem til 1103. En allianse mellom seldsjukkene og danishmendene beseiret korstoget i 1101. Danishmendene hjalp Mesud I til å bli seldsjukkisk sultan i 1116.
Bohemond II av Antiokia ble i 1130 drept i et slag med Gazi Gümüshtigin etter å ha kommet det armenske kongedømmet Kilikia som Gümüshtigin hadde invadert, til unnsetning. Gümüshtigin døde i 1134, og hans sønn og etterfølger Mehmed hadde ikke farens og bestefarens kampånd. Han er renet som den første byggeren av Kayseri som tyrkisk by, til tross for hans relativt korte styre.
Da Mehmed døde i 1142, ble danishmendenes landområder delt mellom hans to brødre, Melik Yaghibasan som beholdt tittelen «melik» og hersket fra Sivas, og Ayn el-Devle som hersket fra Malatya.
Seldsjukkenes sultan, Kilij Arslan II, angrep i 1155 Melik Yaghibasan som søkte hjelp hos Nur ad-Din, zengidenes emir i Mosul. Men da Nur ad-Din døde i 1174 ble Sivas landområder innlemmet i sultanatet. Fire år senere ble danishmendene i Malatya beseiret og også innlemmet, noe som markerte slutten på danishmendenes styre.
Danishmendene i folkediktning[rediger | rediger kilde]
Danishmend Gazi er den sentrale figuren i et romantisk epos, Danishmendnâme, hvor han feilaktig identifisert med en arabisk kriger, Sidi Battal Gazi, som levde i det 8. århundre. Deres bedrifter er flettet sammen.
Nesten alle danishmendenes herskere gikk inn i tradisjonen til tyrkisk folkelitteratur hvor de alle henvises til som «Melik Gazi».[3] Derfor er der «graven til Melik Gazi» i byene Niksar, Bünyan, Kırşehir, langs Zamantı-elva nær borgen av samme navn (Zamantı) og andre steder i Anatolia. Mange av disse er mye besøkte templer og tilhører forskjellige danishmend-herskere. Melikgazi er også navnet på et av de sentrale distriktene i byen Kayseri. Samme enheten i navn kan også gjelde andre bygninger bygget av danishmendene.
Herskere[rediger | rediger kilde]
| Hersker | År | Merknader |
| Danishmend Gazi | 1097-1104 | Også kalt Danishmend Taylu |
| Gazi Gümüshtigin | 1104–1134 | |
| Melik Mehmed Gazi | 1134–1142 | |
| Sivas-grenen (Meliker) | 1142–1175 | Innlemmet av anatoliske seldsjukker |
| Melik Yaghibasan | 1142–1164 | |
| Melik Mücahid Gazi | 1164–1166 | |
| Melik İbrahim | 1166–1166 | |
| Melik İsmail | 1166–1166 | |
| Melik Zünnun | 1172–1174 | |
| Malatya-grenen (Emirer) | 1142–1178 | Innlemmet av anatoliske seldsjukker |
| Ayn el-Devle | 1142–1152 | |
| Zülkarneyn | 1152–1162 | |
| Nasreddin Muhammed | 1162–1170 | Første styre |
| Fahreddin | 1170–1172 | |
| Afridun | 1172–1175 | |
| Nasreddin Muhammed | 1175–1178 | Andre styre |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Claude Cahen sitert i Donald Sidney Richards (2006). The Chronicle of Ali ibn al-Athir for the Crusading Period ISBN 0754640779. Ashgate Publiching Inc.
- ^ Fisher, p. 8.
- ^ Dr. Mürselin Güney. «History of Ünye» (tyrkisk).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oktay Aslanapa (1991). Anadolu'da ilk Türk mimarisi: Başlangıcı ve gelişmesi (Early Turkish architecture in Anatolia: Beginnings and development) (tyrkisk). AKM Publications, Ankara. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
- Clifford Edmund Bosworth (2004). The New Islamic Dynasties: A Chronological and Genealogical Manual. Edinburgh University Press.
- Fisher, Sydney Nettleton (2000). The Foreign Relations of Turkey 1481-1512. Electronic Journal of Oriental Studies.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Turkmen Ruling Dynasties in Asia Minor»
- «Danishmend Gazi (Melik Gazi) Tomb in Niksar». ArchNet. Arkivert fra originalen 5. april 2007.
- Prof. Dr. Mehmet Eti. «Specimens of Danishmend numismatics». Arkivert fra originalen 21. juli 2007.
- Mustafa Güler, İlknur Aktuğ Kolay. «12. yüzyıl Anadolu Türk Camileri (12th century Turkish mosques in Anatolia)» (PDF) (tyrkisk). Istanbul Technical University Magazine (İtüdergi). Arkivert fra originalen (PDF) 4. juli 2007.