Bernhard Ludvig Essendrop

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernhard Ludvig Essendrop.

Bernhard Ludvig Essendrop (født 21. desember 1812 i Christiania, død 13. mars 1891) var stortingsrepresentant, stortingspresident og domprost i Nidarosdomen.

Han var sogneprest i Strinda og Bakklandet fra 1851 til 1876, og ordfører i bygda i 2 perioder 1862–65 og 1868–73. Fra 1876 var han domprost.

Han ble valgt til Stortinget i 1862, 1865 og 1874 som representant for Søndre Trondhjems Amt; og som vararepresentant i 1871[1]; og i 1877 og 1880 som representant for byvalgkretsen Trondhjem og Levanger.[1].

Essendrop var lagtingspresident i sin tredje valgperiode og stortingspresident fra 1874.[2][3] I sine første perioder tilhørte han Stortingets liberale fløy, sammen med Johan Sverdrup, Johannes Steen og Ole Richter; senere ble han mer moderat/konservativ.[2]

Essendrop var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874 til 1883.[4] Han var bror av statsråd og biskop Carl Peter Parelius Essendrop.[2] Essendrops gate i Trondheim er oppkalt etter ham.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bernhard Ludvig Essendrop. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Besøkt 9. mai 2011.
  2. ^ a b c Bernhard Ludvig Essendrop i Store norske leksikon
  3. ^ stortinget.no
  4. ^ Bratberg, Terje (1996). «Vitenskapsselskapet». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0642-8. 
  5. ^ adressa.no, 11.1.2003 Essendrops gate


Forgjenger:
 Kildal og Sverdrup 
Stortingspresident
(1874–1882)
(Sammen med Sverdrup og Steen)
Etterfølger:
 Johannes Steen