Bernhard Ludvig Essendrop
Bernhard Ludvig Essendrop (født 21. desember 1812 i Christiania, død 13. mars 1891) var stortingsrepresentant, stortingspresident og domprost i Nidarosdomen.
Han var sogneprest i Strinda og Bakklandet fra 1851 til 1876, og ordfører i bygda i 2 perioder 1862-65 og 1868-73. Fra 1876 var han domprost.
Han ble valgt til Stortinget i 1862, 1865 og 1874 som representant for Søndre Trondhjems Amt; og som vararepresentant i 1871[1]; og i 1877 og 1880 som representant for byvalgkretsen Trondhjem og Levanger.[1].
Essendrop var lagtingspresident i sin tredje valgperiode og stortingspresident fra 1874.[2][3] I sine første perioder tilhørte han Stortingets liberale fløy, sammen med Johan Sverdrup, Johannes Steen og Ole Richter; senere ble han mer moderat/konservativ.[2]
Essendrop var preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1874 til 1883.[4] Han var bror av statsråd og biskop Carl Peter Parelius Essendrop.[2] Essendrops gate i Trondheim er oppkalt etter ham.[5]
Referanser [rediger]
- ^ a b Bernhard Ludvig Essendrop. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Besøkt 9. mai 2011.
- ^ a b c Bernhard Ludvig Essendrop i Store norske leksikon
- ^ stortinget.no
- ^ Bratberg, Terje (1996). «Vitenskapsselskapet». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0642-8.
- ^ adressa.no, 11.1.2003 Essendrops gate
| Forgjenger: Kildal og Sverdrup |
Stortingspresident (1874–1882)
(Sammen med Sverdrup og Steen) |
Etterfølger: Johannes Steen |
- Norske lutherske prester
- Stortingspresidenter
- Stortingsrepresentanter 1862–1864
- Stortingsrepresentanter 1865–1867
- Stortingsrepresentanter 1874–1876
- Stortingsrepresentanter 1877–1879
- Stortingsrepresentanter 1880–1882
- Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Ordførere i Strinda
- Fødsler i 1812
- Dødsfall i 1891
