Daniel Heradstveit
Daniel Heradstveit (født 1940) er en norsk statsviter. Han er professor emeritus ved NUPI og har tidligere vært professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.
Heradstveit tok i 1967 magistergraden i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Stortingsdebatten om EEC. I 1979 avla han doktorgraden ved samme universitet og ble dr.philos, denne gang med avhandlingen The Arab-Israeli conflict: psychological obstacles to peace. Heradstveit har i sin forskergjerning særlig arbeidet med sosialpsykologiske innfallsvinkler til studiet av politikk. Han har spesialisert seg på Midtøsten og den arabiske verden, og har i forlengelsen av dette også studert den politiske utviklingen i muslimske land utenfor den arabiske verden, særlig i Kaukasus og Sentral-Asia. Han har i de senere år særlig publisert arbeider om Iran. Heradstveit har også beskjeftiget seg med retorikk og politisk kommunikasjon og er, sammen med Tore Bjørgo, forfatter av læreboken Politisk kommunikasjon: Introduksjon til semiotikk og retorikk (1987). Han var en av de første statsvitere i Norge som tok opp studiet av terrorisme og utga i 1993 boken Politisk terrorisme, igjen sammen med Tore Bjørgo.
Heradstveit har vært tilknyttet NUPI siden 1969 og har vært både forsker, forskningssjef og direktør ved institusjonen. I årene 1983-1984 var han professor ved Johns Hopkins-senteret i Bologna og mellom 1986 og 1996 var han professor II ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Han er siden 2005 tilknyttet Syracuse University i New York. I årene 1995-2000 fungerte Heradstveit som konsulent og politisk analytiker for Statoil.
Daniel Heradstveit var i 1967 formann i Det Norske Studentersamfund. Han er bror av journalisten Per Øyvind Heradstveit.
